Kvinnelig lege i «det ville vesten»

| 20. desember 2012

20121220_001Det er tidlig høst i den lille byen Mayville (rød prikk på kartet) i den nylig erklærte 39. amerikanske delstaten Nord-Dakota. Året er 1895, og lege Hanna Lovise Johnson skal på sykebesøk. Hun kommer aldri fram til pasienten. Hesten hennes blir skremt og hun faller ut av vogna og blir drept i fallet. Hanna Lovise blir bare 44 år gammel, men levde et svært begivenhetsrikt liv.
Hanna Lovise ble født på gården Alstadsæter i Valldal i 1850. Hun var søster til min oldefar Ingebrigt Alstadsæter. Da hun ble født i 1850 var Alstadsæter en avsidesliggende gård øverst i den like avsidesliggende dalen Valldal på Sunnmøre. Hvordan en kvinne herfra endte opp som lege i det som faktisk fortsatt var ”det ville vesten” er en fascinerende historie.

Den første jordmorutdanningen i Norge ble opprettet i Christiania i 1826. I 1860 vedtok Stortinget å opprette jordmorutdanning også i Bergen. Våren 1861 var Bergen Fødselsstiftelse og Jordemoderskole en realitet.

Hanna Lovise reiste sannsynligvis i 1878 fra Valldal til Ålesund, og derfra videre til Bergen. 27. april 1880 tok hun jordmoreksamen i Bergen. Etter eksamen reiste hun tilbake til Sunnmøre, men vi vet ikke hva hun gjorde der.
23. mai 1884 reiser Hanna Lovise fra Ålesund. Hun oppgir at hun skal til Minneapolis i USA. Istedenfor å praktisere sin profesjon i Norge reiser hun altså til USA. Hvorfor hun valgte å gjøre det vet vi ikke. Som jordmor burde hun hatt mulighet til å skaffe seg arbeid i Norge.

Hanna Lovise kommer til Castle Garden i New York 18. juni 1884. Da hadde hun sannsynligvis reist fra Ålesund til Bergen, og derfra til Storbrittania. Hun reiste med dampskipet Devonia fra Glasgow i Skottland til New York i USA. Devonia ble bygd i 1877 på verftet Barrow Shipbuilding i Storbrittania. Skipet hadde plass til 200 passasjerer på 1. klasse, 100 på 2. klasse og 800 på 3. klasse. Skipet seilte fra Glasgow 6. juni 1884 og ankom New York elleve dager senere.

Neste sikre spor etter Hanna Lovise er 26. juli 1885. Da blir sønnen hennes Johan Elmer døpt i byen Mayville i Dakota-territoriet. Hanna Lovise er da gift med Peder Johnsen. Han var sannsynligvis født i Bergen i 1851, og han brukte også etternavnet Haaland i USA. Kan han og Hanna Lovise ha møtt hverandre da hun gikk på jordmorskolen i Bergen? De reiste ikke samtidig til USA, men de var gift og fikk barn et år etter at hun kom til USA.

I 1885 var Mayville en nybygger-by i ”det ville vesten”. I 1870 var det kun ca 2.000 innbyggere i det som senere ble Nord-Dakota. Uoverenstemmelser med indianerne var fortsatt vanlig på 1880-tallet. Mayville er en by i det som nå er Traill fylke (county). Hele Nord-Dakota var og er preget av innvandring fra Nord-Europa. I dag utgjør etterkommere av norske innvandrere fortsatt nesten 1/3 av befolkningen i Nord-Dakota.

Det var derfor ikke unaturlig at Hanna Lovise og Peder bosatte seg her. Sannsynligvis har en av dem hatt slekt eller bekjente her.

Hanna Lovises spennende historie slutter ikke her. Hun skilte seg fra de fleste andre kvinner ved at hun hadde meg seg en formell utdannelse. Og 25. april 1888 ble Hanna godkjent som lege av The Board of Health i Dakota-territoriet. Hun bodde da i Mayville. I følge sertifikatet (certificate nr 636) var hun uteksaminert i Bergen 27. april 1880. Hun er oppført med navnet Hanna Lovisa Johnson.

Dakota-territoriet ble 2. november 1889 innlemmet som stater i USA som Nord-Dakota (stat 39) og Sør-Dakota (stat 40).

Hanna Lovise og Peder fikk fire barn. Den yngste døde tidlig, mens de tre andre vokste opp. Det betyr at jeg i dag har en god del slektninger fra denne grenen av Alstadsæter-familien i Nord-Dakota.

Hanna Lovise ble bare 44 år gammel. Fra en barndom i ei isolert bygd i Norge, tok hun utdanning i landets nest største by, opplevde storbyen New York, fikk med seg nybyggersamfunnene i Vesten, og fikk praktisere som lege. Hennes opplevelser er en imponerende utgave av norsk utvandrerhistorie.

Nord-Dakota ble en av de ”norske” statene i USA. Etter 1. verdenskrig etablerte mange bønder i Nord-Dakota, med nordmenn i spissen, en radikal politisk bevegelse sentrert i den venstreorienterte Non Partisan League (”NPL”). NPL, som til slutt ble slått sammen med det demokratiske partiet, forsøkte å isolere Nord-Dakota fra privatiseringen av banker og bedrifter. De grunnla den statseide Bank of North Dakota, North Dakota Mill and Elevator, og en statseid jernbane. Slik sett er Nord-Dakota ikke bare befolket av etterkommere av norske utvandrere, men staten fører i stor grad en politikk lik den vi kjenner fra Norge i dag.

Stikkord:

Kategori: Alstadsæter, Blogg, Lokalhistorie, Slekt, Slektsgransking, Valldal

Stengt for kommentarer