Muslimsk, fransk/norsk kvinne ble verdens symbol for fred og frihet

| 25. oktober 2015

Hun var opprinnelig en muslimsk bondekone, så ble hun fransk, og senere litt norsk. Og så ble hun et viktig symbol på fred, frihet og demokrati. Du kjenner henne sannsynligvis best som Frihetsgudinnen.

Frihetsstatuen slik vi kjenner den er en 46 meter høy statue på en 47 meter høy sokkel som står på Liberty Island (opprinnelig Belloe’s Island) ved munningen av Hudsonelva sørvest for Manhattan i New York.

Statuen var det første mange reisende og innvandrere til USA fikk se da de ankom New York.

Og sonetten ”The New Colossus”, skrevet av poeten Emma Lazarus, og som er inngravert i sokkelen, ga håp til mange fattige innvandrere til USA:

Give me your tired, your poor,
Your huddled masses yearning to breathe free,
The wretched refuse of your teeming shore.
Send these, the homeless, tempest-tossed to me,
I lift my lamp beside the golden door!

Opprinnelig var ikke statuen amerikansk i det hele tatt. Den var en muslimsk bondekone. Og den skulle stå ved innseilingen til Suez-kanalen, som et fyrtårn og et symbol på framskritt.
Det var den franske billedhoggeren Frédéric Bartholdi som tegnet skulpturen/fyrtårnet, men han klarte ikke å overtale khediv (konge) Ismail Pasja (kjent som Ismail den storslagne) av Egypt om å bygge den.

Bartholdi tok dermed med seg ideen over Atlanterhavet. Og etter en lang og omstendelig prosess ble ”Liberty Enlightening the World” (”Frihetsgudinnen opplyser verden”) eller ”Statue of Liberty” (”Frihetsstatuen”) reist på Liberty Island.

Opprinnelig var tanken å plassere statuen i Central Park litt lenger nord på Manhattan, men en dag Bartholdi tok fergen til Staten Island fikk han ideen om å bygge den på Belloe’s Island. Og slik ble det.

Finansieringen av statuen var ikke enkel å løse. I dag tror mange at statuen er en gave fra Frankrike til USA. Det er bare delvis sant.

Sokkelen ble finansiert i USA. Ikke av myndighetene, men av tusenvis av amerikanere. Avismagnaten Joseph Pulitzer lovte å publisere navnene på alle som ga penger. Dermed ble det innsamlinger på arbeidsplasser, skoler og barnehager. Mange skolebarn ga en cent hver. En barnehage ga totalt 1 dollar og 35 cent. De fikk alle navnene sine i en av Pulitzers aviser.

Statuen ble for en stor del finansiert av Frankrike, men ikke av regjeringen. Det var 180 franske kommuner som bidro. Det samme gjorde mange etterkommere av franske soldater som kjempet i den amerikanske uavhengighetskrigen. Og også i Frankrike bidro tusenvis av skolebarn med centimer.

Frihetsstatuen er derfor ikke regjeringers verk, men en dugnad blant lokalsamfunn og enkeltpersoner – store og små. Og det er nok en side av statuen som gjør den til et viktig symbol.
Og så er statuen og sokkelen litt norsk. Det var den emigrerte norske sivilingeniøren Joachim Gotsche Giæver (1856–1925) som sto for konstruksjonen av rammeverket til statuen der den er satt opp. Hans konstruksjon er ikke mulig å se i dag.

Det er imidlertid umulig å ikke se kobberet som statuen er bygd av. I 1985 ble det dokumentert at kobberet er norsk og kommer fra Vigsnes kobberverk på Karmøy. Det var i sin tid det største og mest moderne i Nord-Europa. Gruva var i drift i to perioder mellom 1865 og 1972, og det ble utvunnet 4,2 millioner tonn rågodskobber, sink og svovel. På 1880-tallet ble kobberverket ansett som Norges største arbeidsplass med ca 1.000 ansatte.

Det har de siste årene blitt stilt spørsmål om hvor stor del av kobberet i Frihetsstatuen som er norsk, men fortsatt står det opplyst på Liberty Island at kobberet kommer fra Karmøy.
På slutten av et år preget av en voldsom flyktningstrøm fra Asia, Midt-Østen og Afrika til Europa, når vi ser en økende frykt for radikale islamister, noe som også rammer vanlige muslimer, når vi har opplevd en grusom terroraksjon i Paris og vi ser mer polarisering globalt, da får Frihetsstauen ny symbolsk kraft. Hun var opprinnelig muslim, hun ble kristen, hun har vært og er et symbol også for jøder, hinduer, buddhister og dem uten noen religiøs tro. Hennes lys står løftet utenfor den gyldne døra (”I lift my lamp beside the golden door!”).

Vi er privilegerte og lever innenfor den gyldne døra. Hvor kraftig lyser vår lampe?

Kilder: Diverse, bl.a. Wikipedia

Stikkord:

Kategori: Blogg, New York

Stengt for kommentarer