Det første norske norgeskartet

| 5. desember 2015

I dag har mange av oss GPS-kart på mobilen. De er ganske presise. Slik har det ikke alltid vært. Det første norske norgeskartet skapte internasjonale problemer.

Lenge var det utlendinger, særlig hollendere, som kartla den norske kysten. De var først og fremst interessert i gode havner og handelssteder. På hjemmebane i Norge var det særlig de militære som ønsket seg bedre kart over hele landet.

I 1622 skrev Bagge Wandell til kongen i København at han planla et sjøkart over den norske kysten. Wandell var sjef for navigasjonsskolen i København og kjente behovet. Men det ble ikke noe av.

På tredje forsøk skulle det skje..

På Kartverkets hjemmeside er det beskrevet hvordan neste initiativtager var Melchior Ramus ved latinskolen i Trondheim. I 1688 ville han kartlegge hele landet. Han fikk tegnet kartene, men døde før de var klare til å trykkes.

I 1702 ville visestattholder Gabel sette i gang med ny kartlegging. Men da han døde, forsvant muligheten for finansiering.

Så, i 1761 kom det første Norgeskartet tegnet av en nordmann: Ove Andreas Wangensteens kart var gjennomarbeidet og flott, det er blitt stående som en milepæl i norske kartografers historie.

Kunne ikke se grensen under vann?

For Wangensteen var det kjedelig at han gjorde én skikkelig tabbe, og den grep inn i storpolitikken. Benedicte Gamborg Briså ved Nasjonalbiblioteket forteller at han tegnet grensen mot Sverige rett gjennom Femunden.

Det var akkurat der svenskene ville ha riksgrensen, men mye lenger vest enn det norske kravet. Svenskene hadde allerede gitt seg og gått med på en østligere grense. Men det var veldig pinlig for Wangensteen. Allerede året etter ga han ut et kart over Akershus stift, og da var grensen lagt riktig.

Riktig sør for Christiania

For oss som bor sør for Christiania (Oslo) er kartet fra 1761 ganske riktig. Det er likevel mye som fortjener en kommentar.

Hvor er Horten? Den byen er ikke med, men det er flere tettsteder som i dag er en del av Horten. Nykirke og Askerstrand (Åsgårdstrand) er med på kartet.

Indre Vestfold var viktig. I dag bor kun 10% av innbyggerne i Vestfold på innsiden av E18 eller Raet. I 1761 var innsiden av Raet mye viktigere. Steder som Heidrum (Hedrum), Arndal (Arnadal), Qvelle (Kvelde), Aneboe (Andebu), Laurdal (Lardal), Stoke (Stokke) og Botne finnes på kartet fra 1761. I dag er mange av disse stedene utkanter i Vestfold. De er i ferd med å bli slått sammen med bykommunene.

Norgeskartet i 2015 har helt andre steder som de viktigste. Byene ved kysten har blitt viktigere. Tettstedene og bygdene i innlandet mister sin betydning.

I 2017 blir min hjemkommune Andebu en del av Sandefjord kommune. Det er sannsynligvis riktig med tanke på kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet. En kommune med under 6.000 innbyggere klarer ikke å opprettholde verken kvalitet eller kvantitet på tjenestene vi innbyggere har rett på.

05Samtidig er det viktig å ta vare på det nære. Derfor må vi sørge for at Aneboe (Andebu) fortsatt finnes på norgeskartet i 2061 – 300 år etter at det første norske norgeskartet ble tegnet.

Stikkord:

Kategori: Andebu, Blogg, Lokalhistorie

Stengt for kommentarer