{"id":106,"date":"2012-12-20T18:22:23","date_gmt":"2012-12-20T17:22:23","guid":{"rendered":"http:\/\/lha.no\/?p=106"},"modified":"2019-12-22T21:47:36","modified_gmt":"2019-12-22T20:47:36","slug":"kvinnelig-lege-i-det-ville-vesten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/lha.no\/?p=106","title":{"rendered":"Kvinnelig lege i «det ville vesten»"},"content":{"rendered":"\n

Hanna Lovise Alstads\u00e6ter (1:2594)<\/h4>\n\n\n\n
\"\"
Kart over Nord-Dakota med byen Mayville i Traill County markert.<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Det er tidlig h\u00f8st i den lille byen Mayville (markert i kartet) i den nylig erkl\u00e6rte 39. amerikanske delstaten Nord-Dakota. \u00c5ret er 1895, og lege Hanna Lovise Johnson skal p\u00e5 sykebes\u00f8k. Hun kommer aldri fram til pasienten. Hesten hennes blir skremt og hun faller ut av vogna og blir drept i fallet. Hanna Lovise blir bare 44 \u00e5r gammel, men levde et sv\u00e6rt begivenhetsrikt liv.<\/strong><\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

\"\"
Hanna Lovise Alstads\u00e6ter (2954) fotografert i Bergen ca 1880.<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Hanna Lovise ble f\u00f8dt p\u00e5 g\u00e5rden Alstads\u00e6ter i Valldal i 1850. Hun var s\u00f8ster til min oldefar Ingebrigt Alstads\u00e6ter. Da hun ble f\u00f8dt i 1850 var Alstads\u00e6ter en avsidesliggende g\u00e5rd \u00f8verst i den like avsidesliggende dalen Valldal p\u00e5 Sunnm\u00f8re. Hvordan en kvinne derfra endte opp som lege i det som faktisk fortsatt var \u201ddet ville vesten\u201d er en fascinerende historie. <\/p>\n\n\n\n

Den f\u00f8rste jordmorutdanningen i Norge ble opprettet i Christiania i 1826. I 1860 vedtok Stortinget \u00e5 opprette jordmorutdanning ogs\u00e5 i Bergen. V\u00e5ren 1861 var Bergen F\u00f8dselsstiftelse og Jordemoderskole en realitet.<\/p>\n\n\n\n

Hanna Lovise reiste sannsynligvis i 1878 fra Valldal til \u00c5lesund, og derfra videre til Bergen. 27. april 1880 tok hun jordmoreksamen i Bergen. Etter eksamen reiste hun tilbake til Sunnm\u00f8re, men vi vet ikke hva hun gjorde der.<\/p>\n\n\n\n

23. mai 1884 reiser Hanna Lovise fra \u00c5lesund. Hun oppgir at hun skal til Minneapolis i USA. Istedenfor \u00e5 praktisere sin profesjon i Norge reiser hun alts\u00e5 til USA. Hvorfor hun valgte \u00e5 gj\u00f8re det vet vi ikke. Som jordmor burde hun hatt mulighet til \u00e5 skaffe seg arbeid i Norge.<\/p>\n\n\n\n

Hanna Lovise kommer til Castle Garden i New York 18. juni 1884. Da hadde hun sannsynligvis reist fra \u00c5lesund til Bergen, og derfra til Storbrittania. Hun reiste med dampskipet Devonia fra Glasgow i Skottland til New York i USA. Devonia ble bygd i 1877 p\u00e5 verftet Barrow Shipbuilding i Storbritannia. Skipet hadde plass til 200 passasjerer p\u00e5 1. klasse, 100 p\u00e5 2. klasse og 800 p\u00e5 3. klasse. Skipet seilte fra Glasgow 6. juni 1884 og ankom New York elleve dager senere.<\/p>\n\n\n\n

Neste sikre spor etter Hanna Lovise er 26. juli 1885. Da blir s\u00f8nnen hennes Johan Elmer d\u00f8pt i byen Mayville i Dakota-territoriet. Hanna Lovise er da gift med Peder Johnsen. Han var sannsynligvis f\u00f8dt i Bergen i 1851, og han brukte ogs\u00e5 etternavnet Haaland i USA. Kan han og Hanna Lovise ha m\u00f8tt hverandre da hun gikk p\u00e5 jordmorskolen i Bergen? De reiste ikke samtidig til USA, men de var gift og fikk barn et \u00e5r etter at hun kom til USA.<\/p>\n\n\n\n

I 1885 var Mayville en nybygger-by i \u201ddet ville vesten\u201d. I 1870 var det kun ca 2.000 innbyggere i det som senere ble Nord-Dakota. Uoverenstemmelser med indianerne var fortsatt vanlig p\u00e5 1880-tallet. Mayville er en by i det som n\u00e5 er Traill fylke (county). Hele Nord-Dakota var og er preget av innvandring fra Nord-Europa. I dag utgj\u00f8r etterkommere av norske innvandrere fortsatt nesten 1\/3 av befolkningen i Nord-Dakota.<\/p>\n\n\n\n

Det var derfor ikke unaturlig at Hanna Lovise og Peder bosatte seg her. Sannsynligvis har en av dem hatt slekt eller bekjente her.<\/p>\n\n\n\n

Hanna Lovises spennende historie slutter ikke her. Hun skilte seg fra de fleste andre kvinner ved at hun hadde meg seg en formell utdannelse. Og 25. april 1888 ble Hanna godkjent som lege av The Board of Health i Dakota-territoriet. Hun bodde da i Mayville. I f\u00f8lge sertifikatet (certificate nr 636) var hun uteksaminert i Bergen 27. april 1880. Hun er oppf\u00f8rt med navnet Hanna Lovisa Johnson.<\/p>\n\n\n\n

Dakota-territoriet ble 2. november 1889 innlemmet som stater i USA som Nord-Dakota (stat 39) og S\u00f8r-Dakota (stat 40).<\/p>\n\n\n\n

Hanna Lovise og Peder fikk fire barn. Den yngste d\u00f8de tidlig, mens de tre andre vokste opp. Det betyr at jeg i dag har en god del slektninger fra denne grenen av Alstads\u00e6ter-familien i Nord-Dakota.<\/p>\n\n\n\n

Hanna Lovise ble bare 44 \u00e5r gammel. Fra en barndom i ei isolert bygd i Norge, tok hun utdanning i landets nest st\u00f8rste by, opplevde storbyen New York, fikk med seg nybyggersamfunnene i Vesten, og fikk praktisere som lege. Hennes opplevelser er en imponerende utgave av norsk utvandrerhistorie.<\/p>\n\n\n\n

Nord-Dakota ble en av de \u201dnorske\u201d statene i USA. Etter 1. verdenskrig etablerte mange b\u00f8nder i Nord-Dakota, med nordmenn i spissen, en radikal politisk bevegelse sentrert i den venstreorienterte Non Partisan League (\u201dNPL\u201d). NPL, som til slutt ble sl\u00e5tt sammen med det demokratiske partiet, fors\u00f8kte \u00e5 isolere Nord-Dakota fra privatiseringen av banker og bedrifter. De grunnla den statseide Bank of North Dakota, North Dakota Mill and Elevator, og en statseid jernbane. Slik sett er Nord-Dakota ikke bare befolket av etterkommere av norske utvandrere, men staten f\u00f8rer i stor grad en politikk lik den vi kjenner fra Norge i dag.<\/p>\n\n\n\n

Lenker:<\/h4>\n\n\n\n