{"id":11,"date":"2002-12-16T18:26:38","date_gmt":"2002-12-16T17:26:38","guid":{"rendered":"http:\/\/lha.no\/?p=11"},"modified":"2013-12-01T22:32:21","modified_gmt":"2013-12-01T21:32:21","slug":"rovaern","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/lha.no\/?p=11","title":{"rendered":"R\u00f8v\u00e6r’n"},"content":{"rendered":"

\"20021216_roeveren\"<\/a>Hvis vi f\u00f8lger Storelv fra Brekke og et par kilometer s\u00f8rover til Goksj\u00f8, ender vi opp ved foten av R\u00f8v\u00e6r’n. I dag er R\u00f8v\u00e6r’n et greit turm\u00e5l en vakker s\u00f8ndag. Men for noen hundre \u00e5r siden var det langt mer alvor knyttet til denne \u00e5sen. For ca 1.500 \u00e5r siden var det en bygdeborg p\u00e5 R\u00f8v\u00e6r’n. Fortsatt er det lett \u00e5 finne rester etter denne borgen.<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 flere sagn knyttet til R\u00f8v\u00e6r’n. Lorens Berg forteller ett av disse i sin bygdebok om Sandeherred. Bli med oss til R\u00f8v\u00e6r’n, sammen med Lorens Berg og hans fortellerstil fra begynnelsen av 1900-tallet:<\/p>\n

R\u00f8varen hetter en rund aas paa Vaggestad-eiga ved Goksj\u00f8. I ei hole her hadde i gamle dager r\u00f8verar tilhold, og det var den gongen utrygt paa gaardane rundt vannet. Folk pr\u00f8va aa finne hola, men det var umulig, skj\u00f8nt di sommetider kunde se det kom r\u00f8ik ut av aasen paa Goksj\u00f8-sia og dreiv vestover vannet. Men hola var nok ikkje paa den kanten, for r\u00f8verane hadde laga en lang gang til r\u00f8iken. Di hadde en baat av ler som to mann kunde bera, men sju fik rom i, og med den laa di aa fiska, eller di satte over vannet. Saa hendte det en dag seinh\u00f8stes at Vaggestad-mannen var ute og leita etter hesten sin, og da han ikkje fannt den no anna l\u00f8ite, gik han over myra og bort til aasen ved Goksj\u00f8. Oppi ei l\u00e6gd kom han like paa to mennar som kj\u00f8rte ved med hesten. Di satte fele auer, men mannen var snart\u00e6nkt nok til aa helse goddag og feie til, at di kunde gjenne bruke hesten hans, naar den gik her i skaugen likevel, det gjorde ingenting. Og da r\u00f8verane h\u00f8rte det, blei di forn\u00f8gde og skunna sig og leste av lasset utafor hola, saa mannen kunde sleppe aa vente paa hesten. Noen forteller tilmed at di bad’n inn i hola og beverta’n med rigtig fin kost, og da fik han se at det var sju av r\u00f8verane, og at di hadde et kvindfolk di hadde r\u00f8va til aa stelle for sig. Nok av det, da mannen skulde gaa, spurte han om di ikkje vilde lye him til’n engong – di var jo blit kjendte naa, og di kunde komma naar di vilde, men det passa best julaften, for da har en litt av hvert i huset. Jo, di lova aa komma julaften, og mannen rusla himover med hesten. I al stilhet snakka han saa med grennane om gjestene han venta.<\/em><\/p>\n

Da det lakka mot kvelden julaften, kom r\u00f8verane tilgaards, og snart sat di benka om bordet med gr\u00f8t og ribbe og anden god kost. Fyrst skulde di ta fat paa gr\u00f8ten. Da holdt mannen i huset skjeia si op til den eine \u00f8ra – det var tegnet til grennane som hadde gj\u00f8mt sig rundt huset. Di storma inn og hogg r\u00f8verane ned. Bare en av dem slap unna, han berga sig opigjennom skorsteinspipa, og ropa med han hoppa ned av taket og r\u00f8mte tilskogs: Om sju aar fraa idag skal den raue hanen gala fraa taket! – Neste morran for b\u00f8ndane bort til aasen og kasta hola igjen med stein, og di h\u00f8rte da jammer og klynk innatil – det var fraa kvindfolket som blei st\u00e6ngt inne.<\/em><\/p>\n

Sju aar gik, og r\u00f8varens ord om hemn hadde di for l\u00e6nge sea gl\u00f8mt. Julaften kom en fattigmann til Vaggestad og bad om hus, og det fik han. Alle la sig og somna, bare kjerringa laa vaken; ho kjendte ank og uro og kunde ikkje sova. Da faar ho se d\u00f8rna svive op, og fattigmannen kom listande inn – og naa saa ho det var r\u00f8varen. I den eine handa hadde han et lys, i den andre en stor kniv eller sverd. Han satte lyset paa bordet og sa: Den som sover skal sova! Det var et trollys, st\u00f8pt av menneskefett. Men r\u00f8varen vilde vera sikker paa at han ikkje denne gongen au skulde detta i ei felle, derfor sniker han sig paany ut for aa se etter. Kjerringa springer op, griper \u00f8ksa under senga, stelte sig ved d\u00f8rna – og med det samme r\u00f8varen stak hue inn, hogg ho til saa han stupa framover golvet. Hadde jeg visst det, skulde du v\u00e6r’t d\u00f8d for l\u00e6nge sea! sa’n, men saa var det forbi med’n. Kjerringa ropa paa mannen og ongane for at faa dem vakne, men fik dem ikkje op. Ho ruska i dem, like tungt sov di. Da skj\u00f8nte ho det maatte komma av lyset som stod og brandt paa bordet. Ho pr\u00f8va aa blaase det ut, men det var uraad aa faa slokt det. I det gule skinnet fraa trollyset laa mannen og ongane likesaa bleike og stille som den d\u00f8de r\u00f8varen. Da blei ho hjertens r\u00e6dd, men kom saa til aa minnas et gammalt raad av bestemor. Ho greip lyset og holdt det under vinstre sia av r\u00f8varen, og da slokna det. Naa var det let aa faa dem vakne, og di fik h\u00f8re om det som var hendt. – Da r\u00f8varen skulde begravas, kan det nok hende grennane holdt et gledeslag for Vaggestadmannen og den tapre kjerringa hans som hadde skaffa dem av med r\u00f8verane.<\/em><\/p>\n

Sea den tida har aasen hett R\u00f8varen. Det er mange den dag i dag som veit om inngangen til hola, og gamle folk kunde fortelle at de i sin ungdom hadde set hanken av en kobberkjele stikke op gjennom en glytt mellom steinane.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hvis vi f\u00f8lger Storelv fra Brekke og et par kilometer s\u00f8rover til Goksj\u00f8, ender vi opp ved foten av R\u00f8v\u00e6r’n. I dag er R\u00f8v\u00e6r’n et [LES MER…]<\/a><\/p>\n<\/div>","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[30,2,5],"tags":[31,43,35,45,44,34],"class_list":["post-11","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-blogg","category-lokalhistorie","category-sandar","tag-brekke","tag-kodal","tag-lokalhistorie-2","tag-lorens-berg","tag-sandar","tag-storelv"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11\/revisions\/14"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}