{"id":15,"date":"2003-12-04T18:37:24","date_gmt":"2003-12-04T17:37:24","guid":{"rendered":"http:\/\/lha.no\/?p=15"},"modified":"2013-11-29T00:48:44","modified_gmt":"2013-11-28T23:48:44","slug":"samekniven","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/lha.no\/?p=15","title":{"rendered":"Samekniven"},"content":{"rendered":"

\"20031204_samekniv\"<\/a>1. august 2003 d\u00f8de Harald B\u00f8e, 61 \u00e5r gammel. Harald og Lars Harald har v\u00e6rt kolleger i NRK siden 1985. Harald fikk kreft v\u00e5ren 2002. Etter vel ett \u00e5rs kamp m\u00e5tte han gi tapt. Jeg og mange andre har mistet en sv\u00e6rt god venn. Etter Haralds d\u00f8d fant vi manuset nedenfor om samekniven blant hans etterlatte papirer. Finnmark sto Haralds hjerte n\u00e6r. Teksten nedenfor er derfor s\u00e5 typisk Harald som overhodet mulig \u2013 fortellerglede og Finnmark samlet i en tekst.
\n<\/p>\n

Mange tror det bringer ulykke \u00e5 gi bort en kniv i gave. Men sp\u00f8r Steve Str\u00f8meng, knivsmed i sjette generasjon i Karasjok oppe p\u00e5 Finnmarksvidda, s\u00e5 f\u00e5r du et helt annet svar: \u201dNei, jeg viser deg jo tvert imot tillit hvis jeg gir deg en gave som du kan drepe meg med. Gaven viser at jeg ikke tror du har onde hensikter\u201d.<\/p>\n

Steve vet at det er mange som sverger til den gamle overtroen, men han vet ogs\u00e5 at det er mange som kan et \u201dknep\u201d for \u00e5 unng\u00e5 at gavekniven bringer ulykke. De gir et metallstykke til giveren, for eksempel et kronestykke, og dermed er alt vel.<\/p>\n

I hvert fall er det mange som n\u00e5 bruker samekniver som gave, ogs\u00e5 som firmagaver, og sv\u00e6rt mange tar en av de digre sameknivene med hjem fra Finnmarksbes\u00f8ket som en fin suvenir. Str\u00f8meng-familien produserer 10-12.000 kniver i \u00e5ret.<\/p>\n

Bladet p\u00e5 en vanlig samekniv er omkring 20 centimeter langt, og hele kniven vel 30 centimeter. Det er alts\u00e5 en stor kniv som ser nesten skummelt farlig ut. Men samene er vant til \u00e5 bruke kniv fra fem-seks-\u00e5rsalderen. For samene er det dessuten ikke bare en kniv, den er et universalredskap. De bruker kniven ogs\u00e5 som \u00f8ks og sag, som bokse\u00e5pner og til \u00e5 skj\u00e6re og sm\u00f8re br\u00f8d. Det lange bladet gir ekstra kraft (etter vektstangprinsippet) n\u00e5r kniven brukes som \u00f8ks. Helt fra de er sm\u00e5 l\u00e6rer de ogs\u00e5 det spesielle grepet som hindrer at h\u00e5nden glir frem over knivbladet. Det inneb\u00e6rer at de hekter lillefingeren, eller tommelen, p\u00e5 toppen av skaftet.<\/p>\n

Sameknivene finnes selvsagt i mange varianter, og de st\u00f8rste produsentene spyr ut fabrikklagede kniver i mengder. Men Str\u00f8meng-familien satser p\u00e5 h\u00e5ndlagede kniver, bortsett fra knivbladene som de importerer fra Solingen i Tyskland. Knivbladene er av en spesiell type st\u00e5l, karbonst\u00e5l, som er seigere enn for eksempel rustfritt st\u00e5l, og derfor knekker de ikke i det kalde klimaet i Finnmark. Men derfor m\u00e5 man ogs\u00e5 sette dem inn med olje n\u00e5r de ikke er i bruk, slik at de ikke skal ruste.<\/p>\n

Alle knivene har en bred messingholk rundt skaftet der knivbladet g\u00e5r inn i skaftet. Ogs\u00e5 det har en spesiell forklaring, sier Steve. I utgangspunktet beskytter denne messingholken skaftet mot slag. Men da kunne den v\u00e6re laget av noe annet enn messing. Forklaringen er at samene for gammelt av har hatt messingen som et hellig metall som beskyttet dem mot onde \u00e5nder. Derfor kan du ogs\u00e5 p\u00e5 en del barnekomser (som samene brukte som vugge) se en snor med fors\u00f8lvede messingkuler \u2013 de verner barnet mot \u00e5 forbli forbyttet, det vil si tatt av de underjordiske.<\/p>\n

Skaftet er vanligvis laget av bjerk og knivsmeden kj\u00f8per bjerket\u00f8mmer i stort fra Finland. En god del vil ha kniver med beinskaft, og derfor er Str\u00f8meng ogs\u00e5 kj\u00f8per av reinsdyrhorn i mengder. Men bare en liten del av geviret kan brukes \u2013 resten selges videre til de som lager smykker og skjeer og tilsvarende av reinsdyrhornene.<\/p>\n

Steve er alts\u00e5 sjette generasjons knivsmed i Karasjok. Hans forfedre vandret inn fra Finland p\u00e5 1700-tallet. Den ene begynte som smed, men etter hvert kom samene til ham med \u00f8nsker om at han skulle smi dem en samekniv \u2013 og der fortsatte det alts\u00e5 med stadig stigende produksjon.<\/p>\n

Til kniven h\u00f8rer det selvsagt en fin slire, og den ogs\u00e5 produseres av Str\u00f8meng-familien. De bruker et helt stykke oksehud som skj\u00e6res ut maskinelt og s\u00e5 sys sammen p\u00e5 siden. Mange vil ha navnet sitt inngravet b\u00e5de p\u00e5 sliren og knivbladet, og det s\u00f8rger Str\u00f8mengs mest moderne utstyr for \u2013 en datamaskin.<\/p>\n

PS: Historien ovenfor er gjengitt med tillatelse fra Margot, enken etter Harald.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

1. august 2003 d\u00f8de Harald B\u00f8e, 61 \u00e5r gammel. Harald og Lars Harald har v\u00e6rt kolleger i NRK siden 1985. Harald fikk kreft v\u00e5ren 2002. Etter vel ett \u00e5rs kamp m\u00e5tte han gi tapt. Jeg [LES MER…]<\/a><\/div>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":17,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[30,13],"tags":[],"class_list":["post-15","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-blogg","category-privat"],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/lha.no\/wp-content\/uploads\/20031204_samekniv.jpg","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/15","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=15"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/15\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":22,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/15\/revisions\/22"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/17"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=15"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=15"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=15"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}