{"id":150,"date":"2013-12-19T19:41:12","date_gmt":"2013-12-19T18:41:12","guid":{"rendered":"http:\/\/lha.no\/?p=150"},"modified":"2016-12-23T22:56:15","modified_gmt":"2016-12-23T21:56:15","slug":"et-lite-stykke-danmark-i-norge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/lha.no\/?p=150","title":{"rendered":"Et lite stykke Danmark i Norge"},"content":{"rendered":"
\"Christoph<\/a>

Fredrik VI malt av Christoph Wilhelm Wohlien i 1855.<\/p><\/div>\n

I 2014 markerer vi at det er 200 \u00e5r siden Norge fikk sin egen grunnlov og at unionen mellom Danmark og Norge ble erstattet av en personalunion mellom Sverige og Norge. Men hele Norge ble ikke helt kvitt danskekongen i 1814. Mange av mine forfedre m\u00e5tte leve med danskekongens innflytelse i ytterligere tre \u00e5r.<\/strong><\/p>\n

Den dansk-norske kongen Kristian V kom til makten i 1670. Han ble beskrevet som lett \u00e5 lede, doven, kunnskapsl\u00f8s og uselvstendig. Hans kongejerning ble derfor de f\u00f8rste \u00e5rene sv\u00e6rt preget av hans halvbror og Norges stattholder, Ulrik Frederik Gyldenl\u00f8ve, stattholderen i Slesvig-Holstein, Frederik Ahlefeldt og vinhandlers\u00f8nnen Peder Schumacher.<\/p>\n

I 1671 innf\u00f8rte kongen den \u00f8verste rangordningen i eneveldet. Kongen var \u00f8verst, men under ham ble det opprettet en h\u00f8yadel med grever og baroner. Disse fikk store privilegier. Godsene deres skulle bli arvbare og uoppl\u00f8selige len, s\u00e5kalte grevskap og baronier. Folk m\u00e5tte tiltale grever og grevinner som \u201dh\u00f8y og velb\u00e5rne\u201d.<\/p>\n

Grevskapene<\/h3>\n

Det ble etablert to grevskap og et baroni i Norge. Og nesten selvsagt ble Gyldenl\u00f8ve og Schumacher grever. Gyldenl\u00f8ve i Larvik grevskap.<\/p>\n

Schumacher ble adlet under navnet Griffenfeld, og grevskapet hans fikk navnet grevskapet Griffenfeld. Det fikk navnet T\u00f8nsberg grevskap da Griffenfeld falt i un\u00e5de og d\u00f8mt til d\u00f8den, men ble sendt til soning p\u00e5 Munkholmen utenfor Trondheim. Han d\u00f8de p\u00e5 Munkholmen. T\u00f8nsberg grevskap ble senere omd\u00f8pt til Jarlsberg grevskap. Dette grevskapet var det andre norske grevskapet, men ble det siste som ble opphevet i henhold til adelsloven av 1821. Den siste norske greve var Peder Anker Wedel Jarlsberg som d\u00f8de 1893.<\/p>\n

Larvik grevskap var det f\u00f8rste norske grevskapet som ble opprettet. Grevskapet besto av Brunla amt, og fikk sitt navn etter byen Larvik (Laurvigen). Gyldenl\u00f8ve beholdt grevskapet til sin d\u00f8d i 1704. Etter det overtok hans \u00e6ttlinger grevskapet, og til sammen fem grever fra henholdsvis Danneskiold-Laurvig og Ahlefeldt-Laurvig var grever der til 1805. Da ble grevskapet solgt til kongen.<\/p>\n

Og det er nettopp det salget som ble interessant i 1814. Kielfreden var en avtale mellom Sverige og Danmark-Norge som ble inng\u00e5tt 14. januar 1814. Avtalen gikk ut p\u00e5 at danskekongen Frederik VI, som en taper i Napoleonskrigene, skulle overgi Norge til kongen av Sverige. Til gjengjeld skulle danskekongen f\u00e5 de svenske omr\u00e5dene i Pommern.<\/p>\n

Avtalen kom imidlertid aldri til \u00e5 tre i kraft. Preussen tok herred\u00f8mmet over Pommern, mens Norge erkl\u00e6rte sin uavhengighet, vedtok en grunnlov og valgte prins Christian Frederik som konge. Etter en kort krig med Sverige godtok Norge ved Konvensjonen i Moss, signert 14. august 1814, \u00e5 g\u00e5 inn i en personalunion med Sverige. 4. november 1814 ble Stortinget og de svenske forhandlerne enige om vilk\u00e5rene, og en revidert norsk forfatning ble antatt og Karl II (i Sverige Karl XIII) valgt til konge i unionen.<\/p>\n

Danmark i Norge<\/h3>\n

Selv om Danmark avsto Norge, s\u00e5 beholdt fortsatt danskekongen Frederik VI Larvik grevskap som sin personlige eiendom.<\/span><\/p>\n

Norge fikk dermed en svensk konge, men en del av Norge hadde en dansk konge som grunneier. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt en interessant situasjon med mange utfordringer.<\/p>\n

Dansekongen mistet i 1814 alle grevelig myndighet i grevskapet, men opprettholdt en rekke avgifter for innbyggere i grevskapet. Den norske Stat hadde ikke \u00f8konomi til \u00e5 kj\u00f8pe grevskapets store eiendommer, og finansminister Herman Wedel Jarlsberg var dessuten mot statsdrift. Larvik grevskap ble derfor stort sett fors\u00f8kt drevet som et vanlig amt.<\/p>\n

Danskekongen fors\u00f8kte derfor \u00e5 finne andre kj\u00f8pere til grevskapets eiendommer. I 1817 solgte han eiendommene for 498.000 spesidaler til fire privatpersoner i Larvik. P\u00e5 folkemunne i Larvik-distriktet ble de omtalt som grevlingene. De hadde ikke samme privilegier som grevene og kongen hadde hatt. Derfor klarte de ikke \u00e5 overholde betalingsforpliktelsene overfor danskekongen, som i 1835 igjen overtok eiendommene. For andre gang ble en stor del av s\u00f8ndre Vestfold eid av den danske kongen, mens landet ble styrt av den svensk-norske kongen.<\/p>\n

Treschow overtar<\/h3>\n

Kongen kvittet seg denne gangen raskt med eiendommene sine i Norge. Han solgte grevskapets eiendommer til landsmannen advokat Frederik Wilhelm (Fritz) Treschow. Hans s\u00f8nn Michael kom til Larvik i 1839 for \u00e5 overta driften av grevskapets bedrifter og eiendommer.<\/p>\n

Treschow var en forretningsmann som ikke \u00f8nsket \u00e5 sitte med foreldede privilegier, og etter forhandlinger med menighetene, fulgte han opp grevlingenes intensjoner og overdro i 1840 Sandeherred, Hedrum og Brunlanes kirker til deres respektive menigheter. Han solgte ogs\u00e5 etterhvert store og sm\u00e5 g\u00e5rdsbruk til tidligere leilendinger.<\/p>\n

Min tippoldefar John Kristoffersen Nes leide i 1869 g\u00e5rdsbruket Grinna av Michael Treschow. Leieavtalen har Michael Treschows navn ferdigtrykket, mens min tippoldefar har skrevet sin signatur med p\u00e5holden penn.
\nI 1892 kj\u00f8per John bruket Grinna av F. W. Treschow (Michaels s\u00f8nn). Kj\u00f8pesummen var 3.500 kroner og John betalte vel 1.000 kroner kontant. Han underskrev 30. januar 1892 en panteobligasjon p\u00e5 vel 2.400 kroner. Dette bel\u00f8pet skulle han betale tilbake til Treschow i l\u00f8pet av 19,5 \u00e5r med en \u00e5rlig rente p\u00e5 5%.<\/p>\n

Staten overtar<\/h3>\n

Min oldefar, min farfar og min far overtok senere denne eiendommen. Jeg bodde p\u00e5 Gruinna fra jeg ble f\u00f8dt og fram til 1970. Da kj\u00f8pte Den norske Stat eiendommen for \u00e5 bygge ny motorvei utenom Larvik der.
\nS\u00e5 156 \u00e5r etter at staten ikke hadde r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe grevskapet fra danskekongen hadde staten i alle fall r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe en liten bit av grevskapets opprinnelige eiendom fra min far.<\/p>\n

Store deler av grevskapets og danskekongens eiendommer i s\u00f8ndre Vestfold er fortsatt i Treschow-familiens eie. I dag er det Mille Marie Treschow som eier dette.<\/p>\n

Faren min kj\u00f8pte sm\u00e5bruket Brekke da han solgte Grinna til Staten i 1970. Jeg eier n\u00e5 Brekke. Dette bruket ligger midt mellom Larvik grevskap og Jarlsberg grevskap. Det tilh\u00f8rte derfor administrativt tidvis Jarlsberg og tidvis Larvik. I 1821 ble de to grevskapene oppl\u00f8st og sl\u00e5tt sammen til Jarlsberg og Larvik amt (ogs\u00e5 kalt Grevskapenes amt). Da ble ikke Brekke en utkant i ett av amtene, men plassert midt i det nye amtet. Andebu kommune, som eiendommen ligger i, betegner seg derfor som \u201dhjertet av Vestfold\u201d.<\/p>\n

Men navnet Vestfold kom langt senere. Det var f\u00f8rst da amtene i 1919 ble fylker at Jarlsberg og Larvik ble byttet ut med Vestfold.<\/p>\n

Selv om fylkesnavnet er ganske nytt, s\u00e5 er begrepet gammelt. I gammel tid var det navnet p\u00e5 den st\u00f8rste delen av landet vest for Oslofjorden (Foldin). Det omfattet foruten Vestfold fylke Eiker og Lier av det n\u00e5v\u00e6rende Buskerud fylke. Men det er en annen historie.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I 2014 markerer vi at det er 200 \u00e5r siden Norge fikk sin egen grunnlov og at unionen mellom Danmark og Norge ble erstattet av en personalunion mellom Sverige og Norge. Men hele Norge ble ikke helt kvitt danskekongen i 1814. Mange av mine forfedre m\u00e5tte leve med danskekongens innflytelse i ytterligere tre \u00e5r.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":152,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[30,28,3,2,26],"tags":[],"class_list":["post-150","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-blogg","category-grinna","category-hedrum","category-lokalhistorie","category-slekt"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/lha.no\/wp-content\/uploads\/18550000_Frederik_VI.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/150","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=150"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/150\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":185,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/150\/revisions\/185"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/152"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=150"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=150"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=150"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}