{"id":196,"date":"2014-12-20T12:23:54","date_gmt":"2014-12-20T11:23:54","guid":{"rendered":"http:\/\/lha.no\/?p=196"},"modified":"2025-01-16T11:46:29","modified_gmt":"2025-01-16T10:46:29","slug":"en-ukjent-millionsuksess","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/lha.no\/?p=196","title":{"rendered":"En ukjent millionsuksess"},"content":{"rendered":"
\"Hans

Hans Thor Hagtvedt, Inga Karoline Seierstad og l\u00e6rer og forfatter Lars Rustb\u00f8le. Rustb\u00f8le var l\u00e6rer i Hedrum fra 1918 til 1948.<\/p><\/div>\n

Han solgte 1,2 millioner b\u00f8ker i Norge. Fram til Kjell Hallbing skrev romanene om Morgan Kane sies det at han var den mestselgende norske forfatter i Norge. Du har sannsynligvis ikke h\u00f8rt om ham. Det har jeg.\u00a0Som liten gutt bladde jeg i et gammelt fotoalbum sammen med farmor. Hun viste meg et bilde av hennes far (min oldefar), hans kone (min farmors stemor) og en mann som het Lars Rustb\u00f8le. Farmor hentet ei bok som Rustb\u00f8le hadde skrevet. Jeg leste den, og fikk etterhvert flere b\u00f8ker fra farmor skrevet av samme forfatter. Senere glemte jeg b\u00e5de b\u00f8kene og forfatteren.
\nFor en stund siden fant jeg p\u00e5 nytt bildet av oldefar Thor J\u00f8rgen, Inga Karoline og Lars Rustb\u00f8le. Hvem var denne Lars Rustb\u00f8le?
\nHan ble f\u00f8dt i 1887 p\u00e5 g\u00e5rden\u00a0Rustb\u00f8le i Uvdal \u00f8verst i Numedal. Allerede som fem\u00e5ring fikk han en stor opplevelse. I bygdeboka for Nore og Uvdal st\u00e5r f\u00f8lgende historie: \u201dEin kald vinterdag i 1893 kom to menn ned fr\u00e5 Hardangervidda. Fritjof Nansen og Otto Sverdrup. Dei trena for polferda med \u201dFram\u201d. Karane bad om husly, men ikkje inne. Dei ville liggje i ei sn\u00f8fonn ved stabburet. Det er ein fryd \u00e5 lese om korleis dei to mennene sjokkerte 5-\u00e5ringen d\u00e5 dei b\u00e5de skulle eta og ligge i sn\u00f8en. Men oppvakt og kvikk som Lars var, vart det ein triveleg prat mellom desse tre. Det enda med at Nansen tok opp ei sjokoladeplate og braut av eit par bitar. For fyrste gong fekk Lars smaka sjokolade. Rustb\u00f8le skreiv seinare: \u201dHan (Nansen) smilte da jeg takket og bukket s\u00e5 h\u00e5rluggen n\u00e5dde nesten ned i sn\u00f8en.<\/em>\u201d\u201d<\/p>\n

Rustb\u00f8le m\u00f8tte Nansen igjen som voksen og fikk da fortalt om opplevelsen i 1893.<\/p>\n

Lars Rustb\u00f8le utdannet seg f\u00f8rst i milit\u00e6ret p\u00e5 infanteriets befalsskole i Kristiania, og senere som l\u00e6rer. I 1918 ble han ansatt som l\u00e6rer i Hedrum, hvor en stor del av min familie kommer fra. I sin selvbiografi \u201dMitt liv\u201d skriver han f\u00f8lgende:<\/p>\n

\u201dJeg var spent p\u00e5 hvordan det kristelige liv var i denne nederste l\u00e5gendalsbygda, og jeg ble ikke skuffet. Kretsformannen, Thor J\u00f8rgen Hagtvedt, var en troende mann. Han var den f\u00f8rste jeg tok inn til og alt neste dag hadde vi m\u00f8te hos ham. Det var godt framm\u00f8te.<\/em>\u201d<\/p>\n

Min oldefar var alts\u00e5 den f\u00f8rste Lars Rustb\u00f8le m\u00f8tte da han kom til Hedrum i 1918. Det var ei spesiell tid da Rustb\u00f8le kom til Hedrum. Det er under hundre \u00e5r siden den gang. Han fortsetter slik i selvbiografien:<\/p>\n

\u201dFolk kom selvf\u00f8lgelig for \u00e5 se og h\u00f8re den nye l\u00e6reren, men det var en annen ting som samlet folk for \u00e5 h\u00f8re Guds ord. Spanskesyken var begynt \u00e5 herje. Det var en taus predikant som ikke banket p\u00e5 d\u00f8ra til de hjem som han gjestet. Flere ungdommer ble rykket bort. Brudepar som det var blitt lyst for, ble kj\u00f8rt til kirkeg\u00e5rden istedenfor \u00e5 bli viet. Unge m\u00f8dre ble tatt bort fra barna, og mange mistet sine fors\u00f8rgere. Det var en meget alvorlig tid.<\/em>\u201d<\/p>\n

Min farmor, Helga Johanne, var 20 \u00e5r da Lars Rustb\u00f8le kom til Hedrum. Hennes liv ble i stor grad preget av ham og den vekkelsestiden som kom med spanskesyken.<\/p>\n

Lars Rustb\u00f8le og oldefar var gode venner, og v\u00e5r familie st\u00f8ttet Rustb\u00f8le i hans arbeid de \u00e5rene han bodde i Hedrum. Rustb\u00f8le skriver blant annet: \u201dDet var ingen sak \u00e5 v\u00e6re borte om kveldene, n\u00e5r vi visste at barna var i gode hender. Datteren til kretsformannen var en trofast og flink hushjelp, og vi hadde andre som kom for \u00e5 passe barna om kveldene.<\/em>\u201d<\/p>\n

Min oldefar d\u00f8de i 1934. Lars Rustb\u00f8le ble i Hedrum til han gikk av med pensjon i 1948.<\/p>\n

Rustb\u00f8le hadde alts\u00e5 en lang l\u00e6rerkarriere. Samtidig tok forfatterskapet mer og mer overh\u00e5nd. Den f\u00f8rste boka han fikk utgitt, var gutteboka «Firkl\u00f8veret» i 1929. Neste bok var romanen «Lensmannsdatteren», og s\u00e5 kom de andre romanene og fortellingene p\u00e5 rekke og rad. Det kom ogs\u00e5 et par andaktsb\u00f8ker og flere novellesamlinger og barne- og ungdomsb\u00f8ker, av hvilke «Solskinnsbarn» 1\u20138 kanskje var de mest utbredte.<\/p>\n

Rustb\u00f8le karakteriserte sitt forfatterskap som et \u201ckristelig forfatterskap\u201d. I sin selvbiografi skriver han: \u201cMitt \u00f8nskem\u00e5l var \u00e5 bli en skrivende vekkelsespredikant<\/em>.\u201d Handlingen i b\u00f8kene er relatert til ulike kristelige milj\u00f8er, og foreg\u00e5r, s\u00e6rlig i de tidlige b\u00f8kene, p\u00e5 landsbygda – kanskje Hedrum? Senere hentes motiver og persongalleri ogs\u00e5 fra bymilj\u00f8er. Persontegningen er ofte i svart-hvitt. Det dreier seg nesten utelukkende om alminnelige mennesker og hverdagslivets m\u00f8rke og lyse sider. Milj\u00f8skildringen preges av sosiale og kulturelle skiller, og et sentralt tema er hva det koster \u00e5 krysse disse skillelinjene. Problemstillingene er gjerne enkle, og l\u00f8sningene virker ofte opplagte og iblant naive. B\u00f8kene hadde likevel appell langt ut over kristelige kretser. Mange opplevde dem som positiv og i videste forstand oppbyggelig lesning.<\/p>\n

I litter\u00e6re kretser ble Rustb\u00f8le enten oversett eller utsatt for hard kritikk. Hans enkle skildringer dreide seg verken om dype filosofiske problemer eller om moteriktige kulturelle og litter\u00e6re temaer. Den litter\u00e6re formen tilfredsstilte heller ikke kritikerne. Rustb\u00f8le var nok ikke uber\u00f8rt av kritikken, men valgte \u00e5 v\u00e6re tro mot sine idealer og sin m\u00e5te \u00e5 skrive p\u00e5.<\/p>\n

Mens han bodde i Hedrum, var Rustb\u00f8le medlem av menighetsr\u00e5det i tidsrommet 1921 \u2013 1930 og han var formann i \u00e5rene 1927 \u2013 1930. Han var formann i Hedrum l\u00e6rerlag i tre \u00e5r og formann i Hedrum folkebibliotek.<\/p>\n

Lars Rustb\u00f8le d\u00f8de i Oslo 1985 og er begravd i Uvdal.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Han solgte 1,2 millioner b\u00f8ker i Norge. Fram til Kjell Hallbing skrev romanene om Morgan Kane sies det at han var den mestselgende norske forfatter i Norge. Du har sannsynligvis ikke h\u00f8rt om ham. Det har jeg.\u00a0Som liten gutt bladde jeg i et gammelt fotoalbum sammen med farmor. Hun viste meg et bilde av hennes […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":198,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[30,28,3,2],"tags":[46,48,35],"class_list":["post-196","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-blogg","category-grinna","category-hedrum","category-lokalhistorie","tag-hedrum","tag-lars-rustbole","tag-lokalhistorie-2"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/lha.no\/wp-content\/uploads\/1200_0026.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/196","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=196"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/196\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":201,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/196\/revisions\/201"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/198"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=196"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=196"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=196"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}