{"id":234,"date":"2015-10-25T21:33:09","date_gmt":"2015-10-25T20:33:09","guid":{"rendered":"http:\/\/lha.no\/?p=234"},"modified":"2020-05-24T22:42:56","modified_gmt":"2020-05-24T20:42:56","slug":"muslimsk-fransknorsk-kvinne-ble-verdens-symbol-for-fred-og-frihet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/lha.no\/?p=234","title":{"rendered":"Muslimsk, fransk\/norsk kvinne ble verdens symbol for fred og frihet"},"content":{"rendered":"

\"\"Hun var opprinnelig en muslimsk bondekone, s\u00e5 ble hun fransk, og senere litt norsk. Og s\u00e5 ble hun et viktig symbol p\u00e5 fred, frihet og demokrati. Du kjenner henne sannsynligvis best som Frihetsgudinnen.<\/strong><\/p>\n

Frihetsstatuen slik vi kjenner den er en 46 meter h\u00f8y statue p\u00e5 en 47 meter h\u00f8y sokkel som st\u00e5r p\u00e5 Liberty Island (opprinnelig Belloe\u2019s Island) ved munningen av Hudsonelva s\u00f8rvest for Manhattan i New York.<\/p>\n

Statuen var det f\u00f8rste mange reisende og innvandrere til USA fikk se da de ankom New York.<\/p>\n

Og sonetten \u201dThe New Colossus\u201d, skrevet av poeten Emma Lazarus, og som er inngravert i sokkelen, ga h\u00e5p til mange fattige innvandrere til USA:<\/p>\n

Give me your tired, your poor,<\/em>
\n Your huddled masses yearning to breathe free,<\/em>
\n The wretched refuse of your teeming shore.<\/em>
\n Send these, the homeless, tempest-tossed to me,<\/em>
\n I lift my lamp beside the golden door!<\/em><\/p>\n

Opprinnelig var ikke statuen amerikansk i det hele tatt. Den var en muslimsk bondekone. Og den skulle st\u00e5 ved innseilingen til Suez-kanalen, som et fyrt\u00e5rn og et symbol p\u00e5 framskritt.
\nDet var den franske billedhoggeren Fr\u00e9d\u00e9ric Bartholdi som tegnet skulpturen\/fyrt\u00e5rnet, men han klarte ikke \u00e5 overtale khediv (konge) Ismail Pasja (kjent som Ismail den storslagne) av Egypt om \u00e5 bygge den.<\/p>\n

Bartholdi tok dermed med seg ideen over Atlanterhavet. Og etter en lang og omstendelig prosess ble \u201dLiberty Enlightening the World\u201d (\u201dFrihetsgudinnen opplyser verden\u201d) eller \u201dStatue of Liberty\u201d (\u201dFrihetsstatuen\u201d) reist p\u00e5 Liberty Island.<\/p>\n

Opprinnelig var tanken \u00e5 plassere statuen i Central Park litt lenger nord p\u00e5 Manhattan, men en dag Bartholdi tok fergen til Staten Island fikk han ideen om \u00e5 bygge den p\u00e5 Belloe\u2019s Island. Og slik ble det.<\/p>\n

Finansieringen av statuen var ikke enkel \u00e5 l\u00f8se. I dag tror mange at statuen er en gave fra Frankrike til USA. Det er bare delvis sant.<\/p>\n

Sokkelen ble finansiert i USA. Ikke av myndighetene, men av tusenvis av amerikanere. Avismagnaten Joseph Pulitzer lovte \u00e5 publisere navnene p\u00e5 alle som ga penger. Dermed ble det innsamlinger p\u00e5 arbeidsplasser, skoler og barnehager. Mange skolebarn ga en cent hver. En barnehage ga totalt 1 dollar og 35 cent. De fikk alle navnene sine i en av Pulitzers aviser.<\/p>\n

Statuen ble for en stor del finansiert av Frankrike, men ikke av regjeringen. Det var 180 franske kommuner som bidro. Det samme gjorde mange etterkommere av franske soldater som kjempet i den amerikanske uavhengighetskrigen. Og ogs\u00e5 i Frankrike bidro tusenvis av skolebarn med centimer.<\/p>\n

Frihetsstatuen er derfor ikke regjeringers verk, men en dugnad blant lokalsamfunn og enkeltpersoner – store og sm\u00e5. Og det er nok en side av statuen som gj\u00f8r den til et viktig symbol.
\nOg s\u00e5 er statuen og sokkelen litt norsk. Det var den emigrerte norske sivilingeni\u00f8ren Joachim Gotsche Gi\u00e6ver (1856\u20131925) som sto for konstruksjonen av rammeverket til statuen der den er satt opp. Hans konstruksjon er ikke mulig \u00e5 se i dag.<\/p>\n

Det er imidlertid umulig \u00e5 ikke se kobberet som statuen er bygd av. I 1985 ble det dokumentert at kobberet er norsk og kommer fra Vigsnes kobberverk p\u00e5 Karm\u00f8y. Det var i sin tid det st\u00f8rste og mest moderne i Nord-Europa. Gruva var i drift i to perioder mellom 1865 og 1972, og det ble utvunnet 4,2 millioner tonn r\u00e5godskobber, sink og svovel. P\u00e5 1880-tallet ble kobberverket ansett som Norges st\u00f8rste arbeidsplass med ca 1.000 ansatte.<\/p>\n

Det har de siste \u00e5rene blitt stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor stor del av kobberet i Frihetsstatuen som er norsk, men fortsatt st\u00e5r det opplyst p\u00e5 Liberty Island at kobberet kommer fra Karm\u00f8y.
\nP\u00e5 slutten av et \u00e5r preget av en voldsom flyktningstr\u00f8m fra Asia, Midt-\u00d8sten og Afrika til Europa, n\u00e5r vi ser en \u00f8kende frykt for radikale islamister, noe som ogs\u00e5 rammer vanlige muslimer, n\u00e5r vi har opplevd en grusom terroraksjon i Paris og vi ser mer polarisering globalt, da f\u00e5r Frihetsstauen ny symbolsk kraft. Hun var opprinnelig muslim, hun ble kristen, hun har v\u00e6rt og er et symbol ogs\u00e5 for j\u00f8der, hinduer, buddhister og dem uten noen religi\u00f8s tro. Hennes lys st\u00e5r l\u00f8ftet utenfor den gyldne d\u00f8ra (\u201dI lift my lamp beside the golden door!\u201d).<\/p>\n

Vi er privilegerte og lever innenfor den gyldne d\u00f8ra. Hvor kraftig lyser v\u00e5r lampe?<\/p>\n

Kilder: Diverse, bl.a. Wikipedia<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hun var opprinnelig en muslimsk bondekone, s\u00e5 ble hun fransk, og senere litt norsk. Og s\u00e5 ble hun et viktig symbol p\u00e5 fred, frihet og demokrati. Du kjenner henne sannsynligvis best som Frihetsgudinnen.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[30,52],"tags":[],"class_list":["post-234","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-blogg","category-new-york"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/234","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=234"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/234\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":455,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/234\/revisions\/455"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=234"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=234"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=234"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}