{"id":345,"date":"2018-12-10T12:00:27","date_gmt":"2018-12-10T11:00:27","guid":{"rendered":"https:\/\/lha.no\/?p=345"},"modified":"2025-01-16T11:43:41","modified_gmt":"2025-01-16T10:43:41","slug":"spor-i-stein-johan-anton-johnsen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/lha.no\/?p=345","title":{"rendered":"Spor i stein: Johan Anton Johnsen"},"content":{"rendered":"\n

Johan Anton Johnsen (1:537)<\/h4>\n\n\n\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Da jeg i sommer ryddet i et av rommene i et av de gamle husene hjemme p\u00e5 Brekke fant jeg en stein hvor det var hugget inn teksten \u201cJAJ 1890\u201d? Hva i all verden var det og hvorfor hadde min far tatt vare p\u00e5 den steinen? Svaret var ganske enkelt, men historien langt mer spennende.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Mine tippoldeforeldre Maren og John hadde tre barn: Anders Kristian, Hans Martin og Johan Anton.<\/p>\n\n\n\n

Den neste eldste, Hans Martin, overtok foreldrenes g\u00e5rd og ble min oldefar. Han skulle selvf\u00f8lgelig ikke overta g\u00e5rden, for han var ikke odelsgutt. Men hans eldste bror, Anders Kristian, ville s\u00f8ke lykken i Amerika, s\u00e5 han og hans kone Birte Lovise emigrerte til byen Alpena i Michigan, USA.<\/p>\n\n\n\n

De fikk mange barn, og vi har i dag en rekke slektninger i b\u00e5de Michigan og andre stater i USA.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Johan Anton Johnsen Grinna<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Den yngste s\u00f8nnen, Johan Anton, emigrerte ogs\u00e5 til USA. Det var han som i 1890 hugde inn sine initialer og \u00e5rstallet i en stein.
Steinen har blitt tatt vare p\u00e5 av familien i Norge, og jeg fant den alts\u00e5 128 \u00e5r senere.<\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8mann<\/strong>
Johan Anton ble f\u00f8dt p\u00e5 g\u00e5rden Grinna i Hedrum (ved Larvik) i september 1873. Han var alts\u00e5 yngste s\u00f8nn p\u00e5 g\u00e5rden. Dermed m\u00e5tte han finne seg arbeid et annet sted.<\/p>\n\n\n\n

I folketellingen 1891 var han skomakerl\u00e6rling. Han bodde da fortsatt hjemme hos foreldrene p\u00e5 Grinna. Hva han drev med fram til 1899 vet vi ikke, men v\u00e5ren 1899 var han sj\u00f8mann ombord p\u00e5 barken \u201dCredo\u201d av Larvik. Han skrev da en fullmakt til lensmannen i Hedrum:
<\/p>\n\n\n\n

\u201dTil paa mine vegne at undertegne skj\u00f8de til min broder Hans Martin Johnsen paa eiendommen Nordby (Grinden), gaards no 8, brugs no 7, af skyld 1 mark \u00f8re med huse og herligheder i Hedrum thinglag, bemyndiges herved hr lensmanden i Hedrum. Kj\u00f8besummen, kr 2.850, hvori er inbefattet besetning, redskaber, indbo og l\u00f8s\u00f8re, er afgjort paa en for mig tilfredsstillende maade.
Ombord i barkskib \u201dCredo\u201d af Laurvig, den 24. april 1899.\u201d<\/em><\/p>\n\n\n\n

Til USA<\/strong>
Broren Anders Kristian emigrerte sammen med ektefellen Birte Lovise til USA og byen Alpena.<\/p>\n\n\n\n

Rundt \u00e5rhundreskiftet fulgte Johan Anton etter. Han bosatte seg i Alpena, og i 1905 giftet han seg med Anna Gilbertsen fra Lier i Buskerud.<\/p>\n\n\n\n

De fikk to barn: Alfred Maradith og Maria Constance. Alfred d\u00f8de da han var et halvt \u00e5r gammel. Maria tok utdanning og arbeidet som stenograf p\u00e5 en bilfabrikk (Michigan var jo staten der de store bilfabrikantene holdt til). Hun d\u00f8de 31 \u00e5r gammel i 1939.<\/p>\n\n\n\n

Johan Anton d\u00f8de 14. juni 1918. Nesten p\u00e5 dagen 100 \u00e5r senere fant jeg alts\u00e5 steinen han hadde hugget sine initialer i da han var 17 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Johan Antons kone Anna levde helt til 1954. Med henne d\u00f8de denne grenen av v\u00e5r slekt ut.<\/p>\n\n\n\n

Johan og hans etterkommere er borte, men det som er hugget i stein forg\u00e5r ikke s\u00e5 lett.<\/p>\n\n\n\n

Hvorfor?<\/strong>
Hvorfor hugget Johan Anton bokstavene J, A og J, og \u00e5rstallet 1890 inn i en stein p\u00e5 Grinna i 1890?<\/p>\n\n\n\n

Det f\u00e5r vi nok aldri vite. Han var 17 \u00e5r og han skulle begynne i skomakerl\u00e6re. Var steinen et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 etterlate seg noe p\u00e5 Grinna? Eller var det bare noe en 17-\u00e5ring gjorde uten tanke for at steinen skulle bli tatt vare p\u00e5. Alle som kan vite noe om det er borte.<\/p>\n\n\n\n

Men jeg har steinen og jeg har funnet sporene etter Johan Anton p\u00e5 tvers av kontinenter og gjennom tid. Det er ikke alle forunt \u00e5 bli husket 100 \u00e5r etter sin d\u00f8d, men hugger du navnet ditt i stein, da er sjansene litt st\u00f8rre.<\/p>\n\n\n\n

Lenker:<\/h4>\n\n\n\n