I dag er det sjelden at det dukker opp ulv i Vestfold. Sist gang var rett etter \u00e5rhundreskiftet. Da var det en ulv som vandret gjennom hele fylket. Den kom fra Telemark, gikk gjennom store deler av fylket, gikk over isen til N\u00f8tter\u00f8y, fortsatte nordover, og ble til slutt overkj\u00f8rt av toget rett ved Drammen. Tidligere var ulven – eller skrubben eller gr\u00e5bein – langt mer vanlig i Vestfold.<\/p>\n
Siste gang det ble sett ulv i Kodal var 18. mars 1875. Da s\u00e5 Anton og Abraham Prestb\u00f8en en ulv som kom g\u00e5ende over Gallisvannet tidlig om morgenen.<\/p>\n
F\u00f8r dette var det mye ulv i bygda. Ulven var da – som n\u00e5 – p\u00e5 jakt etter sauene. B\u00f8ndene hadde derfor ofte sauene i en innhegning som l\u00e5 oppe p\u00e5 en rabbe eller h\u00f8yde. Der kunne de holde \u00f8ye med sauene fra vinduene eller tunet. N\u00e5 er disse gjerdene og skigardene borte, men flere steder i Andebu kalles fortsatt disse haugene for Sauehaugen.<\/p>\n
Idde Torp (f\u00f8dt 1802) var bare lita jente da skrubben ville ta et lam fra henne. De dro i hver sin ende av lammet, men Idde hujet og skreik til skrubben slapp.<\/p>\n
Ole og Kristian St\u00e5ler\u00f8d var br\u00f8dre (f\u00f8dt p\u00e5 begynnelsen av 1800-tallet). De reiste til byen med et lass lekter. P\u00e5 veien traff de sju-\u00e5tte gr\u00e5bein som satt og hylte mot dem.<\/p>\n
Ole Rennesik kj\u00f8rte kull til Hagenes\u00adverket (et jernverk p\u00e5 grensa mot Hedrum). P\u00e5 hjemveien kom en flokk ulver etter ham. Ole hadde som flere andre et bastreip med jernlenker, fordi ulven var redd for disse lange \u201dormene\u201d som hang og skranglet slik. Men denne gangen fulgte de med allikevel. Ole kj\u00f8rte s\u00e5 fort han kunne gjennom Nommeskogen i vestre Kodal, og rett inn i stallgangen i Svartoa, som var den n\u00e6rmeste g\u00e5rden. F\u00f8rst da ga ulvene opp.<\/p>\n
P\u00e5 slutten av 1700-tallet var det mye ulv i omr\u00e5dene mellom Kodal og L\u00e5gendalen. I de strenge kuldeperiodene om vinteren kom det til tider store flokker med ulv helt ned til bygda. Da var det ofte mulig \u00e5 m\u00f8te ulv helt inntil husveggen mange steder.<\/p>\n
I Kodal var det alts\u00e5 i 1875 at ulven ble sist observert. Men mellom Andebu og T\u00f8nsberg ble det sett ulv flere \u00e5r senere.<\/p>\n
Ole O. Kolkinn tjente hos lensmann Jens Larsen p\u00e5 Berg i \u00e5ra 1889 til 1896. Et \u00e5r utp\u00e5 v\u00e5rparten ble grisepurka syk, og Ole reiste til byen etter dyrlege Kragerud. P\u00e5 Tem ved Sem skiftet han hest, s\u00e5 turen kunne g\u00e5 fort. De skiftet hest p\u00e5 hjemveien ogs\u00e5, og da de satte seg i sleden igjen, sa Kragerud: \u201dTa denne her, du, om skrubben skulle komme\u201d, og rakte Ole ei litt lang jerntang, som han brukte til \u00e5 ta fram grisunger med. \u201d\u00c5, det er vel ikke s\u00e5 farlig, vel\u201d, sa Ole. \u201d\u00c5 jo da\u201d, sa Kragerud, \u201di natt var en ute i jordmorskyss, men han kom ikke fram for skrubben. Og i s\u00e5nn skyss pleier de ikke \u00e5 gi seg f\u00f8r det er alvor, vet du\u201d. Dyrlegen satt foran og kj\u00f8rte, og Ole satt p\u00e5 hundsvotten med tanga til verge. \u201dJa, kommer han, s\u00e5 klyp han i nesa\u201d, sa dyrlegen. Men det hendte ingenting p\u00e5 den turen. Ole kj\u00f8rte dyrlegen hjem igjen om kvelden. P\u00e5 tilbaketuren var det blitt sent og noks\u00e5 m\u00f8rkt. I veisvingen p\u00e5 Brekketraet stanset Brona og ville ikke lenger. Det hjalp ikke \u00e5 sl\u00e5 med svepa heller, hesten bare fr\u00f8ste i nesa og rygget bakover. Ole herjet med den en stund, han s\u00e5 ingenting uvanlig og skj\u00f8nte ikke hva som gikk av hesten. Han reiste seg opp, holdt seg i sledekarmen, slo den med svepeskaftet og sa strengt: \u201dN\u00e5 ske du fram!\u201d Da rente den til s\u00e5 Ole dumpet ned i setet, og den stanset ikke f\u00f8r de var ved Fossnes.<\/p>\n
Grisepurka m\u00e5tte de slakte, s\u00e5 ille det var, fordi den hadde s\u00e5 mange unger i seg. Det viste seg at en kokt potet hadde stoppet opp i tarmen, s\u00e5 innvollene var blitt helt bl\u00e5 rundt omkring. N\u00e5 husket de p\u00e5 at de hadde gitt den kokte r\u00e5tne poteter, og at noen slike r\u00e5tne poteter blir harde ved koking. Det var nok en slik en den hadde f\u00e5tt i seg.<\/p>\n
Dagen etter reiste Ole med en annen hest til dyrlegen med et fleskestykke for \u00e5 h\u00f8re om det var spiselig. Ved 9-tiden om morgenen var han ved Brekkesvingen igjen, der hvor Brona hadde v\u00e6rt s\u00e5 ugrei natta i forveien. Ole stanset og s\u00e5 bedre etter, n\u00e5 da det var lyst. Og helt ut p\u00e5 veikanten mot skogen s\u00e5 han n\u00e5 en dump i den svake skaren og to mindre merker foran den. I det samme kom det en mann g\u00e5ende, han stanset, og Ole fortalte at han lurte p\u00e5 om ulven hadde v\u00e6rt p\u00e5 ferde. \u201dDet er godt mulig\u201d, sa mannen, \u201dfor det gikk en over elva her i dag\u201d. De s\u00e5 seg omkring. \u201dJa, se der sitter \u2018n\u201d, sa mannen og pekte bort mot Rygg-traet, p\u00e5 den andre siden av elva. Og da s\u00e5 Ole udyret, han ogs\u00e5.<\/p>\n
\u201dDer kan du se\u201d, sa dyrlegen da Ole kom tilbake og fortalte hva som var hendt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I dag er det sjelden at det dukker opp ulv i Vestfold. Sist gang var rett etter \u00e5rhundreskiftet. Da var det en ulv som vandret gjennom hele fylket. Den kom fra Telemark, gikk gjennom store deler av fylket, gikk over isen til N\u00f8tter\u00f8y, fortsatte nordover, og ble til slutt overkj\u00f8rt av toget rett ved Drammen. […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":36,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[47,30,4,2],"tags":[37,43,35,38],"class_list":["post-35","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-andebu","category-blogg","category-kodal","category-lokalhistorie","tag-andebu","tag-kodal","tag-lokalhistorie-2","tag-ulv"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/lha.no\/wp-content\/uploads\/20051208_ulv.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/35","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=35"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/35\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":37,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/35\/revisions\/37"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/36"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=35"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=35"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=35"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}