Etter to dager med regn og t\u00e5ke treffer de f\u00f8rste solstr\u00e5lene landskapet rundt meg. Jeg stopper leiebilen, en Buick Skylark, og g\u00e5r ut for \u00e5 f\u00e5 et overblikk over stedet jeg har lett etter i mange \u00e5r. Det f\u00f8rste jeg ser er et gr\u00f8nt, frodig, b\u00f8lgende landskap. Noen hundre meter unna ligger en innsj\u00f8. Og langt i det fjerne rager et sn\u00f8kledd fjell. Jeg forst\u00e5r godt at dette var et sted en utvandrer fra ei trang fjordbygd i Norge opplevde som et paradis. Her er det nok av dyrkbar jord, klimaet er gunstig og i det fjerne finnes de sn\u00f8kledde fjellene. Ikke som skredfarlige fjell rett bak stueveggen, men som monumentale kulisser til et vakkert landskap.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kent ligger i King County, noen kilometer s\u00f8r for Seattle.<\/p>\n\n\n\n Jeg st\u00e5r i veikanten i krysset mellom 256. gate og 132.\naveny i Kent kommune i staten Washington, USA. Noen kilometer nord for meg\nligger Seattle og grensen mot Canada. I vest \u2013 b\u00e5k t\u00e5kedekket \u2013 er Olympic\nnasjonalpark og den lille byen Port Townsend, som jeg falt for da jeg var her\nfor noen \u00e5r siden. I nasjonalparken finnes mange opplevelser for en naturglad\nnordmann, blant annet Hoh, som er den st\u00f8rste regnskogen p\u00e5 den nordlige\nhalvkule. Og noen kilometer nordvest for Hoh er Kapp Flattery, det\nnordvestligste sted i USA \u2013 utenom Alaska. \u00d8st for nasjonalparken er den lille\nbyen Poulsbo. En liten norsk by i en amerikansk stat med mange norsk\u00e6ttede\ninnbyggere. En av verdens korteste gater m\u00e5 v\u00e6re \u2019King Olav street\u201d i Poulsbo.\nDen er vel omtrent fem meter lang. Vakrest navn hadde allikevel \u00abSol vei\u00bb som\nvar mye lengre enn kongens gate. Alt dette var steder jeg bes\u00f8kte for noen \u00e5r\nsiden. Da var jeg her som turist. N\u00e5 er jeg her i et helt annet \u00e6rend.<\/p>\n\n\n\n Den 14. mars 1863 f\u00f8dte Berte Larsdotter Myren sitt femte\nbarn. De neste \u00e5rene f\u00f8dte hun ytterligere tre barn, slik at hun og mannen Karl\nEllingson hadde til sammen 10 munner \u00e5 mette p\u00e5 det lille bruket Myren i\nValldal p\u00e5 Sunnm\u00f8re. Sju av de \u00e5tte barna vokste opp, men som s\u00f8nner og d\u00f8tre\np\u00e5 et lite bruk i en trang dal i en v\u00e6rhard del av verden, var ikke framtidsutsiktene\nn\u00f8dvendigvis spesielt lyse. Fire av barna valgte derfor, som s\u00e5 mange andre, \u00e5\npr\u00f8ve lykken i det forjettede land p\u00e5 andre siden av Atlanterhavet. En av dem,\nden nest yngste s\u00f8nnen Lars, var tre ganger i USA, men stiftet familie og\nbosatte seg i Valldal, p\u00e5 nabobruket Alstads\u00e6ter. Han ble senere min morfar.<\/p>\n\n\n\n S\u00f8nnen Elias, som ble f\u00f8dt i 1863, emigrerte ogs\u00e5 til USA,\nmen familien i Norge mistet kontakten med ham. Det er sporene etter Elias jeg\nf\u00f8lger n\u00e5, mer enn 100 \u00e5r etter at han tr\u00e5kket dem opp.<\/p>\n\n\n\n I familien v\u00e5r har det fram til n\u00e5 v\u00e6rt ukjent for oss hvor\nElias bosatte seg. Vi har noen bilder av Elias og familien. P\u00e5 bildene st\u00e5r\nnavnene Berte, Clifford og Nora, sannsynligvis navnene p\u00e5 barna hans. Hvor\nbildene er tatt st\u00e5r det ingenting om. I USA bor det over 200 millioner\nmennesker. 800.000 nordmenn emigrerte til USA. Det er i dag flere norsk\u00e6ttede i\nUSA enn det er nordmenn i Norge. Jakten p\u00e5 Elias kan virke h\u00e5pl\u00f8s.<\/p>\n\n\n\n I 1900 utkom det to b\u00f8ker med tittelen \u00abNordm\u00e6nd i Amerika\nog Deres Recorder\u00bb. Der er det en opplisting av nordmenn som var bosatt i USA,\nsortert etter hjemsted i Norge. Dette verket er en av flere kilder for dem som\ner p\u00e5 jakt etter slektninger i USA. P\u00e5 side 691 st\u00e5r en oversikt over noen\nutvandrere fra \u2019Nordalen Prestegjeld, S\u00f8ndm\u00f8re\u2019. Den f\u00f8rste oppf\u00f8ringen i denne\nlisten er \u2019Elias Carlson, Gaardbr., Kent, Wash.\u2019 B\u00e5de Elias og Karlson var\nvanlige navn i Norddal i forrige \u00e5rhundre, men sjansene for at dette kan v\u00e6re \u00abv\u00e5r\u00bb\nElias er ganske store.<\/p>\n\n\n\n H\u00f8sten 1993 tok jeg derfor kontakt med Norsk utvandrermuseum\np\u00e5 Hamar. De har en stor samling med mikrofilmer av kirkeb\u00f8ker fra norske\nmenigheter i USA. I mange lokalsamfunn i USA ble det etablert norske eller\nskandinaviske lutherske menigheter i forrige \u00e5rhundre. Rundt 2.000 av disse\nmenighetene f\u00f8rte kirkeb\u00f8ker p\u00e5 samme m\u00e5te som i Norge.<\/p>\n\n\n\n Kent kommune ligger i King fylke (county) i staten\nWashington. Fra dette fylket fantes det nesten 20 menigheter med mikrofilmede\nkirkeb\u00f8ker, men bare to av disse menighetene holdt til i Kent kommune. En av\ndisse menighetene var Zions menighet, som ble stiftet 10. februar 1903. I\nprotokollen fra stiftelsesm\u00f8tet heter det: \u00abForeslaaet og besluttet at vi i dag\nOrganiserer os til en Norsk Evangelisk Menighed. Hans Moe, Elias Carlsen, E. N.\nUlleland, Johan Jacobsen, Ole Berg, E. Olsen, Johannes Mannerud, David Olsen,\nalle med Familie, samt Gilbert Olsen uden Familie. Denne Menigheds navn skal\nv\u00e6re Zions Menighed af Soos Creek, Washington. Tilh\u00f8rende den Forenede Kirke.\u00bb<\/p>\n\n\n\n Det var alts\u00e5 en Elias Carlson i en norsk menighet i Kent i\n1906, men var han min grandonkel? De neste sidene p\u00e5 mikrofilm nr ALC297 kan\nkanskje gi svaret.<\/p>\n\n\n\n I ei kirkebok blir kirkelige handlinger som vielse, d\u00e5p,\nkonfirmasjon og begravelse innf\u00f8rt. Det er ofte ogs\u00e5 en oversikt over inn- og\nutflyttinger til\/fra sognet. Siden menigheten i Kent ble etablert s\u00e5 sent som i\n1906, og det sto i protokollen fra stiftelsen at Elias Carlson hadde familie,\ns\u00e5 var opplysninger om hans vielse og eventuell barns d\u00e5p sannsynligvis ikke\nmed i denne kirkeboka.<\/p>\n\n\n\n Skj\u00e6rtorsdag 28. mars 1907 var det for andre gang konfirmasjon\ni Zions menighet i Soos Creek. Ni ungdommer \u2013 seks jenter og tre gutter \u2013\nskulle konfirmeres. En av dem var 14 \u00e5r gamle Berthe Karlsen. If\u00f8lge bildene vi\nhar av Elias og hans familie hadde han ei datter som het Berthe. I kirkebokas\noversikt over konfirmantene st\u00e5r det ikke flere opplysninger om konfirmantene\nenn navn, f\u00f8dselsdato og karakter fra konfirmantundervisningen. Berthe fikk\nsammen med tre andre konfirmanter \u2019meget godt\u2019 i karakter av pastoren.<\/p>\n\n\n\n I 1908 var det konfirmasjon om h\u00f8sten, s\u00f8ndag 4. oktober,\n16. s\u00f8ndag etter trefoldighet. Seks ungdommer i menigheten skulle denne dagen\nf\u00e5 bekreftet d\u00e5psvelsignelsen. En av disse var Clifford Norman Carlsen, s\u00f8nn av\nElias og Kari Carlsen. Nok et navn fra fotografiene var bekreftet, og i\nkirkeboka kunne jeg lese at dette var s\u00f8nnen til Elias. Jeg hadde funnet min\ngrandonkel!<\/p>\n\n\n\n Konfirmantene i Soos Creek 1907. Berthe Carlsen sittende nr\n3 fra venstre<\/p>\n\n\n\n En ytterligere bekreftelse kom noen sider lenger bak i\nkirkeboka. 8. oktober 1911 ble Nora Elisa Carlsen konfirmert. Ogs\u00e5 hun var\ndatter av \u2019Elias Carlsen og hustru Carrie\u2019. <\/p>\n\n\n\n Det \u00e5 finne noen omtalt i ei kirkebok for mer enn 80 \u00e5r\nsiden er ikke det samme som \u00e5 finne dem i dag. Elias og Kari er selvf\u00f8lgelig\nd\u00f8de for lenge siden. De tre barna deres (alts\u00e5 min mors s\u00f8skenbarn) er\nsannsynligvis ogs\u00e5 d\u00f8de, hvis de lever er de over 100 \u00e5r gamle. To av barna var\njenter, som sannsynligvis byttet etternavn da de giftet seg. Jeg trengte mer\ninformasjon for \u00e5 kunne finne mine tremenninger eller deres barn.<\/p>\n\n\n\n Mikrofilmen med kirkeboka fra Zions menighet skulle gi meg\nmer hjelp. Den fortalte blant annet at Elias\u2019 hustru, Kari, d\u00f8de i 1923. Det\nsto ikke noe om n\u00e5r Elias d\u00f8de. Julaften \u00e5ret etter at Kari d\u00f8de var det\nbryllup i den hvite trekirken i Soos Creek. Den yngste datteren til Elias\ngiftet seg med Andre A. Matson. Nora fikk alts\u00e5 etternavnet Matson. Mer enn\ndette kunne ikke kirkeboka p\u00e5 mikrofilm ALC297 fortelle meg.<\/p>\n\n\n\n Medlemmene i \u2018Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige\u2019\n(mormonerne) utf\u00f8rer det de kaller \u00abstedfortredende arbeide\u00bb for sine avd\u00f8de\nforfedre. For \u00e5 kunne gj\u00f8re dette arbeidet m\u00e5 de vite hvem som er deres\nforfedre, alts\u00e5 m\u00e5 de drive med slektsgransking. Ved kirkens hovedsete i Salt\nLake City i Utah, USA er det derfor samlet mer genealogisk kildemateriale enn\nnoe annet sted. En god del av dette materialet er utgitt i International\nGenealogical Index (IGI). I denne samlingen finnes ogs\u00e5 avskrifter fra den\namerikanske \u2019Social Security Death Index\u2019, som er \u00abfolkeregisteret\u00bb i USA.<\/p>\n\n\n\n I mormonerkirken i Drammen fikk jeg l\u00e5ne en datamaskin med\nhele denne oversikten, og ved \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 navnet Nora Matson fikk jeg fram\ninformasjon som viste at en kvinne ved det navnet, f\u00f8dt 17. august 1897, d\u00f8de i\nKing fylke 1. januar 1989. Mannen hennes, Andrew, d\u00f8de i november 1971. F\u00f8dselsdatoen\nstemte med opplysningene fra konfirmasjonen i 1911 og navnet p\u00e5 ektemannen\nstemte med opplysningene fra vielsen i 1924. Datamaskinen i mormonerkirken\nkunne ikke hjelpe meg med opplysninger om Berthe eller Clifford.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 reise til Kent.<\/p>\n\n\n\n Kent ligger omtrent 10 kilometer s\u00f8r for Seattle, et par\nkilometer \u00f8st for Sea-Tac airport. Det var til denne flyplassen jeg kom for\ntredje gang. F\u00f8rste gang var jeg p\u00e5 ferie, men uten \u00e5 vite at jeg kanskje hadde\nslekt i omr\u00e5det. Andre gang var jeg her bare i noen minutter, fordi vi skulle\nrekke et fly videre til en stor radio- og TV-utstilling i Las Vegas. Denne\ngangen landet jeg for \u00e5 bli her inntil jeg hadde funnet det jeg var p\u00e5 jakt\netter.<\/p>\n\n\n\n Det startet d\u00e5rlig. Det var i april og v\u00e6ret var elendig.\nRegn, kraftig vind og flom var det som m\u00f8tte meg. Jeg leide meg en bil og et\nrom p\u00e5 et motell i sentrum av den lille byen Kent.<\/p>\n\n\n\n Telefonkatalogen ble min f\u00f8rste kilde. Det var en oppf\u00f8ring\np\u00e5 Matson i Kent kommune, mens det i hele King fylke var ytterligere ti\noppf\u00f8ringer. Jeg kj\u00f8rte for \u00e5 bes\u00f8ke Eldred Matson i Kent. Hun var ikke hjemme.\nJeg fortsatte s\u00f8rover til Auburn. Der bodde Jeff Matson. Han var hjemme, men\nhadde aldri h\u00f8rt om Nora, Andrew, Elias eller noen av de andre jeg jaktet p\u00e5.\nHan kunne derimot hjelpe meg med \u00e5 ekskludere tre andre navn fra listen min. Og\nresten av de 11 Matson-navnene ble str\u00f8ket etter bilturer og telefonsamtaler\nden neste dagen.<\/p>\n\n\n\n Det er jo alltid en mulighet for at et ektepar er barnl\u00f8se\neller at alle barna deres flytter til et annet sted. Det skulle senere vise seg\nat Nora og Andrew aldri hadde f\u00e5tt barn. Jakten p\u00e5 Matson-familier var d\u00f8mt til\n\u00e5 mislykkes.<\/p>\n\n\n\n Det er ett sted jeg alltid opps\u00f8ker n\u00e5r jeg leter etter\nfamilie: Biblioteket. P\u00e5 biblioteket finnes god og relevant litteratur,\nkunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere og ikke minst b\u00e5de ansatte og\nkunder med god lokalkunnskap. Biblioteket i Kent var stort og fyldig, men jeg\nfant lite som var nyttig for meg.<\/p>\n\n\n\n Jeg bestemte meg for \u00e5 opps\u00f8ke Zion-menigheten, hvis den\nfortsatt eksisterte. P\u00e5 biblioteket fant jeg en oversikt over lokale\nmenigheter, og dem var det mange av. Lengst bak i den alfabetiske oversikten\nsto Zion Lutheran Church, 25105 132nd SE, Kent 98042.<\/p>\n\n\n\n L\u00f8rdag formiddag kj\u00f8rte jeg fra Kent sentrum, opp Kent\nKangley Road, tok s\u00e5 av \u00f8stover p\u00e5 256. gate og skulle svinge nordover 132.\naveny. Det var da t\u00e5ken og skyene lettet, og den f\u00f8rste solstr\u00e5len viste seg.\nJeg visste jo at det var her Elias hadde bodd. N\u00e5 forsto jeg ogs\u00e5 hvorfor. Det\nf\u00f8rste jeg ser er et gr\u00f8nt, frodig, b\u00f8lgende landskap. Noen hundre meter unna\nligger en innsj\u00f8. Lake Meridian, som tidligere het Cow Lake. Og langt i det\nfjerne rager et sn\u00f8kledd fjell. Det er 70 kilometer til det 4.392 meter h\u00f8ye\nMount Rainier, men det fyller mye av synsfeltet mitt der jeg st\u00e5r og forst\u00e5r\ninderlig godt min grandonkel da han for 100 \u00e5r siden bestemte seg for at dette\nskulle bli hans nye hjem. Her er det vakkert.<\/p>\n\n\n\n Og det var mye mer som ble vakkert denne dagen. Noen hundre\nmeter nordover 132. aveny ligger en liten, hvit trekirke p\u00e5 venstre side av\nveien. Rett bak den ligger en nyere og langt st\u00f8rre kirkebygning.\nZion-menigheten har tydeligvis vokst fra \u00e5 omfatte sju menn med familie og en\nmann uten familie, til noe mye st\u00f8rre.<\/p>\n\n\n\n Og solen fortsetter \u00e5 skinne p\u00e5 meg. Pastor John Strand er i\nkirken fordi det skal v\u00e6re en vielse der senere denne l\u00f8rdagen. Han er\nforholdsvis ny i menigheten, s\u00e5 han kjenner ikke noen av de navnene jeg nevner,\nmen han ringer til en av de eldre i menigheten, Blanche Speck. Hun kjenner\nheller ikke noen av navnene p\u00e5 min liste, men hun anbefaler meg \u00e5 bla i et fotoalbum\nmed navn p\u00e5 konfirmantene. I dette albumet st\u00e5r b\u00e5de jentenes pikenavn og\nnavnet de tok hvis de giftet seg.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 konfirmantbildet fra 1907 st\u00e5r det: \u2019Bertha (Carlsen)\nStendal\u2019. Og Stendal var det som ble passordet. B\u00e5de fru Speck og pastor Strand\nnikket gjenkjennende. Inga Noreen Tommervik og Ruth Evelyn Mulvihill het begge\nStendal f\u00f8r de giftet seg.<\/p>\n\n\n\n Det sitrer litt i kroppen n\u00e5r du st\u00e5r utenfor en bolig, har\ntrykket p\u00e5 ringeklokka og vet at det f\u00f8rste du skal si n\u00e5r d\u00f8ra \u00e5pnes er: \u00abHello,\nmy name is Lars. I\u2019m from Norway, and I\u2019m pretty sure that I\u2019m your second\ncousin.\u00bb Slikt pleier \u00e5 ha en bra effekt. Det hadde bra effekt p\u00e5 Inga Noreen\nogs\u00e5. Hun var min tremenning.<\/p>\n\n\n\n I l\u00f8pet av noen dager i Kent hadde jeg samlet meg sju nye\ntremenninger og 47 etterkommere av dem. Med andre ord 54 nye slektninger. Jeg\ntraff mange av dem i l\u00f8pet av bes\u00f8ket i Kent.<\/p>\n\n\n\n Utsikt fra Walker Mountain mot Kent og med Mount Rainier i\nbakgrunnen<\/p>\n\n\n\n Min morfar \u2013 Lars Karlson – ble f\u00f8dt p\u00e5 det lille bruket\nMyreplassen under g\u00e5rden Myren i Norddal p\u00e5 Sunnm\u00f8re i 1867. Han var nest\nyngste barn i en s\u00f8skenflokk p\u00e5 \u00e5tte. Faren var Karl Ellingsson, husmann og\ntrearbeider if\u00f8lge folketellingen i 1900. I 1855 giftet Karl seg med Berte\nLarsdotter Myren. De ble boende p\u00e5 Myreplassen resten av livet. Berte d\u00f8de i\n1895, mens Karl ble boende hos den yngste s\u00f8nnen p\u00e5 plassen helt til sin d\u00f8d i\n1910.<\/p>\n\n\n\n Med en barneflokk p\u00e5 \u00e5tte og kun et lite g\u00e5rdsbruk i en\ntrang vestlandsdal, var det naturlig at flere av barna fors\u00f8kte lykken andre\nsteder.<\/p>\n\n\n\n Datteren Lovise ble f\u00f8dt i 1952 (tre \u00e5r f\u00f8r foreldrene\ngiftet seg). Hun ble boende i Norddal. I 1878 giftet hun seg med Nils Berntson\nL\u00f8voll. De fikk til sammen ni barn, seks av dem vokste opp.<\/p>\n\n\n\n S\u00f8nnen Ingebrigt, f\u00f8dt 1858 og datteren Hanna, f\u00f8dt 1864,\nd\u00f8de begge i ung alder.<\/p>\n\n\n\n Den yngste s\u00f8nnen, Ole Martinius, f\u00f8dt 1871, overtok alts\u00e5\nsom bruker p\u00e5 Myreplassen. Han fikk fire d\u00f8tre, men ingen av dem har\netterkommere.<\/p>\n\n\n\n De fire gjenv\u00e6rende barna emigrerte alle til USA. Lars, som\nvar nest yngst i s\u00f8skenflokken, ble ikke boende i USA, men kom tilbake til\nValldal og giftet seg i 1912 med den 12 \u00e5r yngre Beate Marta Ingebrigtsdotter\nfra Alstads\u00e6ter. De kj\u00f8pte et bruk p\u00e5 Alstads\u00e6ter. De f\u00e5r sju barn, hvorav fem\nvokser opp, blant dem min mor. Lars var i USA tre ganger, men vendte alltid\ntilbake til Valldal. I USA arbeidet han blant annet som skomaker i Minneapolis.\n<\/p>\n\n\n\n De tre andre br\u00f8drene som emigrerte til USA, ble v\u00e6rende\nder. Nils, f\u00f8dt 1855, fikk pass i \u00c5lesund 23. mars 1882. Han var skomaker og\noppga at han skulle til Minneapolis i staten Minnesota. Kanskje arbeidet Lars\nsammen med Nils de tre gangene han var i USA? Vi vet i dag ikke noe mer om hva\nsom skjedde med Nils, eller om han har etterkommere i USA.<\/p>\n\n\n\n Ole, f\u00f8dt 1865, vet vi heller ikke mye om. Det finnes et\nbilde av Ole og hans ektefelle i USA. If\u00f8lge muntlige overleveringer adopterte\nOle en s\u00f8nn i USA, men denne opplysningen er ikke bekreftet. Vi vet heller ikke\nhvor Ole bosatte seg, eller hvilket yrke han hadde. <\/p>\n\n\n\n Vi vet derimot mye om Elias og hans liv i USA. Elias, f\u00f8dt\n1863, oppga i Norge at han ogs\u00e5 skulle til Minneapolis. Han reiste fra Norddal\ni februar 1883. Fra da av har vi ingen sikre spor etter Elias f\u00f8r han gifter\nseg i Seattle i april 1890. Kanskje reiste han fra Norge og til Minneapolis,\nbyen som var m\u00e5let for broren Nils \u00e5ret f\u00f8r. Kanskje valgte Elias \u00e5 emigrere\netter at familien hadde mottatt oppl\u00f8ftende brev om tilv\u00e6relsen i USA fra Nils?\nVi vet ingenting om dette, men Elias har i l\u00f8pet av sju \u00e5r krysset\nAtlanterhavet og hele det amerikanske kontinentet.<\/p>\n\n\n\n I Seattle, helt nordvest i USA, traff Elias ei jente fra\nhjemlandet. Kari Li hadde forlatt hjemstedet i Valdres for \u00e5 s\u00f8ke lykken i\nAmerika. I 1890 var hun 33 \u00e5r gammel, seks \u00e5r eldre enn Elias.<\/p>\n\n\n\n 12. april 1890 gifter de to seg i Seattle. De to blir viet\nav pastor E. O. Ross. Vielsesattesten\nlyder slik: \u00abThis is to certify that Mr Elias Carlson of Seattle in the State\nof Washinton and Miss Carrie Lee of Seattle in the State of Washington were by\nme joined together in the Holy matrimony on the 12th day of April in the Year\nof our Lord One Thousand Eight Hundred & Ninety (90).\u00bb I tillegg til\npastor Ross har to kausjonister eller forlovere underskrevet vielsesattesten.\nEn av disse har signaturen Nils N Waldal. Elias var alts\u00e5 ikke den eneste\nvalld\u00f8len i Seattle i 1890.<\/p>\n\n\n\n Seattle var en by i vekst, men et halvt \u00e5r f\u00f8r Kari og Elias\ngiftet seg hadde byen blitt rammet av brann.<\/p>\n\n\n\n I 1881 passerte Seattle byen Walla Walla som den st\u00f8rste\nbyen i Washington-territoriet. Seattle ligger helt nordvest i USA p\u00e5 en\nlandstripe mellom Pugetsundet og Washington-innj\u00f8en. Her er det en naturlig\nhavn, og med store fiskeriressurser i havet, store skoger og gode vilk\u00e5r for\nlandbruk ble Seattle en attraktiv by.<\/p>\n\n\n\n 6. juni 1889 hadde akkurat en heteb\u00f8lge passert. Det var\nkraftig vind fra nord. Det sammen med en rekke andre omstendigheter, som for\neksempel at byens brannsjef var bortreist, d\u00e5rlig trykk i ledningsnettet til\ndet private vannverket, en \u00abplankeby\u00bb midt i byens sentrum og et \u00e5pent ildsted\ni en av disse bygningene, skulle f\u00e5 som konsekvens at 30 kvartaler i byen brant\nned til grunnen i l\u00f8pet av denne dagen.<\/p>\n\n\n\n Bare ruiner tilbake. Seattle etter brannen i 1889<\/p>\n\n\n\n Selv om brannen var en katastrofe i seg selv, s\u00e5 s\u00f8rget den\nfor enda mer aktivitet i en allerede hektisk by. I l\u00f8pet av ett \u00e5r etter\nbrannen var arbeidene med \u00e5 sette opp 150 murbygninger satt i gang.<\/p>\n\n\n\n Det var i denne byen Kari og Elias giftet seg. Men de valgte\n\u00e5 ikke bli boende i byen, selv om Seattle etter hvert skulle f\u00e5 sin egen\nskandinaviske by i byen. I Ballard, som i 1890 ble en del av Seattle bodde det\ndette \u00e5ret 1.636 mennesker, mange av dem skandinaver. <\/p>\n\n\n\n Kari og Elias valgte \u00e5 flytte s\u00f8rover til landdistriktet \u00f8st\nfor det lille tettstedet som akkurat hadde byttet navn fra Titusville til Kent.\nStedet hadde f\u00e5tt sitt f\u00f8rste navn etter James H. Titus som eide flere\neiendommer \u00abdowntown\u00bb. Mot slutten av 1880-\u00e5rene byttet stedet navn til Kent,\noppkalt etter Kent i England.<\/p>\n\n\n\n Selv om det skulle bli mange norsk\u00e6ttede som bosatte seg i\nomr\u00e5det rundt Seattle, s\u00e5 var det s\u00e5 sent som i 1877 bare et f\u00e5tall norske\nutvandrere her. En norsk utvandrer som i 1877 arbeidet i omr\u00e5det skriver: \u00abJeg\ntraf kun 6 norske Familier, nemlig Olsons, Hansons, Wolds, Henry Bestr\u00f8ms.\nAndrew D. Lunds og Christopher Christophersens, de fire f\u00f8rste t\u00e6t ved Seattle\nog de to sidste et Stykke derfra.\u00bb<\/p>\n\n\n\n De f\u00f8rste nordmennene som flyttet til Kent kom dit i 1889,\nalts\u00e5 bare noen f\u00e5 \u00e5r f\u00f8r Kari og Elias flyttet dit fra Seattle. I f\u00f8lge boka \u2018Nordm\u00e6nd\ni America\u2026\u2019 var \u00abPeter M. Benson og Hans F. Moe, fra Sogn, samt Julius Johnson,\nfra Fet Prestegjeld, de f\u00f8rste i Kent\u00bb.<\/p>\n\n\n\n T\u00f8mmerhogst i n\u00e6rheten av Kent 1890<\/p>\n\n\n\n De norske nybyggerne bosatte se i omr\u00e5det \u00f8st for tettstedet\nKent, i \u2018East Hill\u2019, \u00e5ssiden som reiser seg rett utenfor selve tettstedet. Selv\nom omr\u00e5det rundt Kent i 1890-\u00e5rene var forholdsvis uber\u00f8rt, s\u00e5 var det\nallikevel sentralt. Northern Pacific Railroad hadde \u00e5pnet en forbindelse mellom\nSeattle og Tacoma i 1883, og den banen passerte gjennom Kent.<\/p>\n\n\n\n Elias bygde sin g\u00e5rd p\u00e5 med utsikt mot Cow Lake, eller Lake\nMeridan, som den heter i dag. G\u00e5rden ligger p\u00e5 en h\u00f8yde. I dag er det\nbebyggelse p\u00e5 alle kanter, men da Elias flyttet hit var det tett skog i alle\nretninger.<\/p>\n\n\n\n Oppe p\u00e5 denne h\u00f8yden bygde Elias g\u00e5rden sin. I dag er omr\u00e5det\ntettbebygd.<\/p>\n\n\n\n Kari og Elias fikk tre barn. Berthe ble f\u00f8dt 13. august\n1892. Vi vet ikke om hun ble f\u00f8dt i Seattle eller i Kent. 5. juli 1894 ble\ns\u00f8nnen Clifford Norman f\u00f8dt og den 17. august 1897 ble Nora Elisa f\u00f8dt.<\/p>\n\n\n\n Familien ble boende p\u00e5 East Hill i det som skulle bli en\nstadig st\u00f8rre norsk bosetting. I 1903 var det s\u00e5 mange norske familier her at\nde besluttet \u00e5 etablere en egen norsk luthersk menighet. 10. februar 1903 ble\nZion Lutheran Church of Soos Creek etablert. Eric B. Slettedahl ble menighetens\nf\u00f8rste pastor. Han betjente ogs\u00e5 flere norske menigheter i King fylke, s\u00e5 han\nvar bare i Soos Creek en gang iblant.<\/p>\n\n\n\n Kari d\u00f8de 5. mars 1923. Elias ble 79 \u00e5r gammel, han d\u00f8de i\n1942.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Myren i Valldal<\/h4>\n\n\n\n
En norsk \u2019record\u2019<\/h4>\n\n\n\n
Kent i Washington<\/h4>\n\n\n\n
Mormonerne<\/h4>\n\n\n\n
Solskinn i Kent<\/h4>\n\n\n\n
Den hvite trekirken i Soos Creek <\/h4>\n\n\n\n
Myren i USA<\/h4>\n\n\n\n
Fra Norddal til Seattle<\/h4>\n\n\n\n
Seattle 1889<\/h4>\n\n\n\n
Seattle brenner<\/h4>\n\n\n\n
Norske nybyggere i Kent<\/h4>\n\n\n\n
Familiefor\u00f8kelse<\/h4>\n\n\n\n