{"id":443,"date":"2005-08-07T12:00:00","date_gmt":"2005-08-07T10:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/lha.no\/?p=443"},"modified":"2020-03-30T23:24:15","modified_gmt":"2020-03-30T21:24:15","slug":"gjetergutten-som-ble-banebrytende-lokalhistoriker","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/lha.no\/?p=443","title":{"rendered":"Gjetergutten som ble banebrytende lokalhistoriker"},"content":{"rendered":"\n

\u201dTil alle tider tr\u00e6nger ungdom\nog \u00e6t og bygd og land den styrkedrik som minderne gir. Sund \u00e6ttef\u00f8lelse og\nvaaken sans for hjemjordens minder vidner om kultur og grobund og livskraft hos\net bygdefolk.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Staar vi en dag med oplatt\nsind paa bygdens gamle kirkegaard, maa det slaa os at \u2018her ligg dei grav i\ngrav\u2019 de som har baaret bygden frem gjennom lyse og laake tider i hundreder av\naar. Stundom levde de vildt og haardt; og de kunde famle og synde og feile. Men\ndet \u00e6rlige og gode og velmente i livsstriden og str\u00e6vet deres har v\u00e6ret\nsterkest, har levd l\u00e6ngst. Det ligger nu som grundmur under bygdehuset, skinner\nog blinker i akerens gr\u00f8de, i ryddet eng, i vei og bru og sti, i kjendte og\nkj\u00e6re tr\u00e6k i \u00e6tteaasyn. Det lever i hjemf\u00f8lelsen som lun varme og hygge; det\nspirer i arbeidsgl\u00e6de og nye tiltak.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Bygdens \u00e6tter er bygdefolkets\nadel. De er sterkest knyttet til det svundne, har mest ansvar for det nye.\u201d[i]<\/strong><\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n

I h\u00f8st er det 100 \u00e5r siden lokalhistorikeren Lorens Berg\nutga sin f\u00f8rste bygdebok. Sitatet ovenfor viser hans motivasjon for \u00e5 skrive\nbygdeb\u00f8ker. Det ble til sammen \u00e5tte slike b\u00f8ker i l\u00f8pet av et forfatterskap som\nvarte fra 1905 til 1924.<\/p>\n\n\n\n

Den moderne bygdebok<\/h2>\n\n\n\n

I 1903 utga professor Oscar Albert Johnsen bygdeboka for\nHurum (Buskerud). I 1905 utga Lorens Berg bygdeboka for Andebu (Vestfold).\nJohnsens bok ble av mange oppfattet som \u201dden f\u00f8rste moderne bygdeboka\u201d. Lars\nReinton skrev senere om Johnsens Hurum-bok at den \u201dvar ingen \u2019bygdebeskrivelse\u2019\ni gamal meining, det var ei bygde-historie, der hovudvekta i samsvar med dei\nnye retningane i den historiske vitskap var lagt p\u00e5 dei \u00f8konomiske forholda,\njordeiegedomssoga og n\u00e6ringslivet i det heile, men som \u00f2g hadde med noko om dei\nviktigaste \u00e6ttene i bygda, og noko kulturhistorisk stoff.\u201d[ii]<\/a><\/p>\n\n\n\n

To \u00e5r senere kom Lorens Bergs bok om Andebu i 1600-\u00e5rene.\nDet var ei bok som brukte de skrevne kildene og analyserte samfunnet ut fra\nfrakta, ikke ut fra sagn og historier.<\/p>\n\n\n\n

Disse to b\u00f8kene skapte ny interesse for lokalhistorie og\nlokalhistorisk gransking. Den norske historiske forening satte i 1906 ned et\nutvalg som skulle se n\u00e6rmere p\u00e5 denne delen av den historiske vitenskapen. B\u00e5de\nJohnsen og Berg ble med i dette utvalget. Utvalget kom fram til at en burde\nh\u00e5ndtere naturlig sammenhengende omr\u00e5der under ett, og det ble lagt fram en\nplan for Brunla len (tidligere Larvik grevskap, n\u00e5 s\u00f8ndre del av Vestfold).\nLokalhistorien for dette omr\u00e5det skulle omfatte 9 bind, 5 for bygdene, 3 for\nbyene og ett fellesbind. Lorens Berg p\u00e5tok seg \u00e5 skrive bygdehistoriene.<\/p>\n\n\n\n

Lorens Bergs forfatterskap<\/h2>\n\n\n\n

Og Lorens Berg gjorde jobben. Han skrev b\u00f8kene om Brunlanes\n(1911), Hedrum (1913), Tj\u00f8lling (1915), Sandeherred\/Sandar (1918) og\nTj\u00f8m\u00f8\/Tj\u00f8me (1920). Da han var ferdig med b\u00f8kene om bygdene i Brunla len\nfortsatte han med bygdene i Tunsberg len. Boka om N\u00f8tter\u00f8\/N\u00f8tter\u00f8y (1922) rakk\nhan \u00e5 gj\u00f8re ferdig f\u00f8r han d\u00f8de. Boka om Stokke (1928) holdt han p\u00e5 med da han\nd\u00f8de. Den ble utgitt posthumt med blant annet s\u00f8nnen \u00d8yvind Berg som medforfatter.<\/p>\n\n\n\n

Lorens Berg rakk aldri \u00e5 utgi ei komplett bok om hjembygda\nAndebu. Hans f\u00f8rste bygdebok fra 1905 handlet om Andebu i 1600-\u00e5rene. Han hadde\n\u00f8nsket \u00e5 utgi ei bok som ogs\u00e5 omfattet 1700- og 1800-tallet, men det rakk han\naldri. Andebu fikk sine oppdaterte bygdeb\u00f8ker f\u00f8rst p\u00e5 1970-tallet.<\/p>\n\n\n\n

I tillegg til de \u00e5tte bygdeb\u00f8kene utga Lorens Berg flere\nandre b\u00f8ker og hefter: \u201dGaardnavnes oprindelse i Hedrum, Kv\u00e6lle, Hvarnes,\nLardal, Tj\u00f8lling og Brunlanes\u201d (1901), \u201dOm jordegodsets fordeling i Brunla len\nomkring 1650 og 1700\u201d (1907), \u201dStedsnavn rundt Larvik og Sandefjord\u201d (1910) og\n\u201dArbeidsveiledning i lokalhistoriske unders\u00f8kelser for begyndere\u201d (1914).<\/p>\n\n\n\n

Den sistnevnte boka utkom etter at det ble klart at mange\nbygder og byer \u00f8nsket \u00e5 utgi lokalhistoriske verk i forbindelse med 100\n\u00e5rsjubileet for grunnloven i 1914. Historisk Forening oppnevnte derfor i 1913\nLandskomiteen for lokalhistorie. I den satt blant andre Lorens Berg, dosent\nOscar Albert Johnsen, amanuensis S. H. Finne Gr\u00f8nn, professor Edvard Bull og professor\nOluf Kolsrud. Det var denne komiteen som utga Lorens Bergs arbeidsveiledning i\n1914.<\/p>\n\n\n\n

Fra \u201dh\u00f8ling\u201d til lokalhistoriker<\/h2>\n\n\n\n

Lorens Berg skulle egentlig ikke bli lokalhistoriker og\nbygdebokforfatter. Han skulle blitt sj\u00f8mann eller bonde p\u00e5 et lite g\u00e5rdsbruk i\nei fattig bygd i Vestfold.<\/p>\n\n\n\n

Han ble f\u00f8dt i 1862 p\u00e5 bruket Berge i Kodal. Han var den\nsjette i en s\u00f8skenflokk p\u00e5 \u00e5tte. Da Lorens var seks \u00e5r gammel d\u00f8de faren. Da\nhan var \u00e5tte \u00e5r gammel d\u00f8de mora.<\/p>\n\n\n\n

Han m\u00e5tte da ta tjeneste som gjetergutt eller\n«h\u00f8ling» p\u00e5 forskjellige g\u00e5rder i bygda. Begrepet «h\u00f8ling»\nkan bety ‘lokke p\u00e5 kyr og sauer med salt og tilrop’. Det ble i Vestfold brukt\nom gutter som var satt til \u00e5 gjete dyr. Mange barn mistet mye av skolegangen\nfordi foreldrene sendte dem bort i tjeneste som gjetere eller til annet\ng\u00e5rdsarbeide, gjerne for en lengre periode og ofte til en annen del av bygda.\nSom h\u00f8linger fikk barna kost og losji der de arbeidet.<\/p>\n\n\n\n

Da han var omtrent 12 \u00e5r gammel flyttet Lorens til ekteparet\nHelvig Olsdatter og Karl Kristian Nilsen B\u00e6revar p\u00e5 g\u00e5rden Nedre Bj\u00f8rndal.\nSammen med to andre gutter og to jenter tjenestegjorde Lorens hos dem.\nEkteparet p\u00e5 Bj\u00f8rndal var barnl\u00f8se, og det var kanskje \u00e5rsaken til at de tok\nseg spesielt av unggutten fra Berge.<\/p>\n\n\n\n

Lorens viste stor interesse for \u00e5 l\u00e6re. Han brukte mye tid\np\u00e5 \u00e5 lese, han var dyktig p\u00e5 skolen og han var den eneste i konfirmantkullet i\n1876 som fikk vurderingen ‘udmerket’ av sogneprest Peder Pedersen. Sognepresten\nvar for \u00f8vrig ikke like godt likt av alle i bygda. I de mest pietistiske\nmilj\u00f8ene synes de han ikke var streng nok i sin l\u00e6re. Heller ikke konfirmantene\ni bygda hadde s\u00e6rlig respekt for presten, selv om han fors\u00f8kte \u00e5 v\u00e6re hyggelig\nmot dem. I Pedersens tid som sogneprest i Andebu (fra 1864 til 1884) var det\nslutt med at konfirmantene drev med onnearbeid for presten. Han mottok nok\nfortsatt gaver fra dem, fortelles det i Andebu bygdebok, men han lot\nkonfirmantenes dyktighet avgj\u00f8re rekkef\u00f8lgen p\u00e5 kirkegulvet. Og i 1876 var det\nkonfirmanten Lorens Amundsen som fikk st\u00e5 fremst p\u00e5 kirkegulvet.<\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8mann<\/h2>\n\n\n\n

Karl Kristian Nilsen B\u00e6revar p\u00e5 Nedre Bj\u00f8rndal var ikke bare\nbonde, han var ogs\u00e5 skipsreder. I de \u00e5rene han bodde p\u00e5 Bj\u00f8rndal eide han flere\nskuter. Etter at Lorens var konfirmert seilte han et par \u00e5r med flere av\nskutene til Karl Kristian, blant annet briggen «Salus».<\/p>\n\n\n\n

Vi vet ikke n\u00f8yaktig n\u00e5r Lorens m\u00f8nstret p\u00e5 for f\u00f8rste gang,\nmen 24. mars 1877 er han i Christiania ombord i briggen Salus:<\/p>\n\n\n\n

\u201dBrig \u201dSalus\u201d. Capt O Hansen afgik fra Christiania\nden 24de Marts 1877 bestemt for Liverpool og lastet med Props og Stok. Vi havde\nmegen Storm og Uv\u00e6r samt sv\u00e6rt Koldt, men vi led dog ikke noegen Skade og den\n15de April ankom vi velbeholden Brunzvig Dok i Liverpool med 21 Dagers Reise.\nMandag 16de begyndte vi at losse og blev udlost Bededag den 27de April. Den\n30de begyndte vi at laste med Salt befragtet for Riga i Rusland, og den 5te Mai\nvar vi lastet igjen. Den 9de Mai gik vi tidlig men vi var ikke videre heldig\nvad vinden angaar. Vi naaede Helsing\u00f8r den 27de, men da vi kom til Drezden\nmaatte vi ankre for Nordvind. Den 31st Mai lettede Ankeret og seilede med\nBidevind. Torsdag den 7de kom vi ind til Bolderan men fik uv\u00e6r og f\u00f8rst den\n15de kom vi op til Kaun og begyndte for Alvor at losse. Den 25de blev vi udlost\nog den 27de afgik vi til Moulgraven for at laste med Slippiels, begyndte at\nlaste den 30de Juni og fik Dekslasten den 5te. Den 6te og 7de gjordes klar til\nat gaa tils\u00f8s\u201d[iii]<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

Mye tyder n\u00e5 p\u00e5 at Lorens skal f\u00e5 en skjebne som mange andre\nforeldrel\u00f8se ungdommer p\u00e5 bygdene fikk p\u00e5 slutten av 1800-tallet. <\/p>\n\n\n\n

Studier<\/h2>\n\n\n\n

Men sj\u00f8livet var ikke det rette for Lorens. Karl Kristian\ns\u00f8rget derfor for at han fikk plass p\u00e5 den ambulerende amtsskolen som da holdt\ntil p\u00e5 gjestgiveriet p\u00e5 Amundr\u00f8d i Tj\u00f8lling (n\u00e5 en del av Larvik kommune).\nAmtsskolen var en skole for eldre ungdommer, og det var cand. theol. Marius\nElias Larsen som var l\u00e6rer p\u00e5 Amundr\u00f8d. Lorens Berg sa senere at det var p\u00e5\namtsskolen han fikk de f\u00f8rste impulser til de lokalhistoriske arbeider han kom\ntil \u00e5 utf\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n

Etter \u00e5 ha g\u00e5tt p\u00e5 amtsskolen fikk han plass p\u00e5\nl\u00e6rerseminaret i Asker. Der tok han eksamen med beste karakter i 1881 – 20 \u00e5r\ngammel. I Asker traff han ogs\u00e5 Albertine, som han giftet seg med i 1886.<\/p>\n\n\n\n

I avgangsvitnem\u00e5let fra l\u00e6rerseminaret st\u00e5r f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n

\u201dLorens Amundsen Berg af\nAndebu prestegjeld, f\u00f8dt 18. jan 1862, blev optagen p\u00e5 skolel\u00e6rer-seminaret i\nAsker 17. aug 1879 og har efter 2 \u00e5rs ophold ved anstalten underkastet sig den\nanordnede afgangspr\u00f8ve med hovedkarakterer: for den theoretiske pr\u00f8ve: Meget\ngodt af f\u00f8rste grad 1,58, for praktisk brugbarhed: Meget godt av f\u00f8rste grad\n2.00. Hans forhold har v\u00e6ret meget gode. Det bemerkes, at han har meget god\nsangstemme og meget godt \u00f8re for musik, at han med god fremgang har nydt\nundervisning i orgelspill, at han tildels har modtaget vejledning i\nhavedyrking.\u201d[iv]<\/strong><\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n

L\u00e6reren<\/h2>\n\n\n\n

Da Lorens hadde tatt eksamen i Asker ble han tilsatt som\nl\u00e6rervikar i \u00c5dalen p\u00e5 Ringerike. Der arbeidet han i vel to m\u00e5neder. Han fikk\nf\u00f8lgende attest fra sogneprest C. B. Christoffersen:<\/p>\n\n\n\n

\u201dHr. seminarist Lorens Berg\nhar i en tid af 9 uger og 4 dage vikarieret som l\u00e6rer for Gr\u00f8nvold og Somdalens\nkredse i \u00c5dalen. Jeg har i denne tid havt anledning til at overv\u00e6re\nundervisningen i religion, norsk og regning i Somdalens skole og ligeledes\nskoleeksamen p\u00e5 Gr\u00f8nvold. Det er mig da en gl\u00e6de at kunne give hr. Berg mit\nbedste vidnesbyrd som l\u00e6rer; der er ro, klarhed og kraft over hans\nundervisning, som ganske vist med Guds hj\u00e6lp vil b\u00e6re rige frugter for den\nskole, han i fremtiden kommer til at lede. Da han har modtaget en hjelpel\u00e6rerpost\ni Tj\u00f8m\u00f8 prestegj\u00e6ld, tager jeg herved afsked med ham med \u00f8nske om, at Herren\nvil ledsage ham med sin velsignelse.\u201d[v]<\/strong><\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n

I ni \u00e5r var han l\u00e6rer p\u00e5 Tj\u00f8me, men i 1891 flyttet han\ntilbake til hjembygda, og ble l\u00e6rer p\u00e5 Prestbyen skole. Tilsettingsbrevet fra\nAndebu skolestyre er slik: <\/p>\n\n\n\n

\u201dAndebu Skolestyre kundgj\u00f8r\nherved, at det under 17de April d. A. har antage og herved beskikker Lorens\nBerg der er dimmiteret fra Asker Seminarium, til Kredsskolel\u00e6rer i Andebu\nSkolekommune og til som saadan at bestride lovbefalet og frivillig undervisning\ni Hasaas og Svartsr\u00f8d Kredse i Kodals Anneks med de denne Betjening tilliggende\nRettigheder og Forpligtelser og i Henhold til de for Folkeskolen paa Landet nu\neller herefter gj\u00e6ldende Bestemmelser.<\/em><\/p>\n\n\n\n

I medf\u00f8r heraf har han med\nFlid, Nidkj\u00e6rhed og Samvittighedsfullhed at opfylde de ham som Folkeskolel\u00e6rer\npaahvilende Pligter og i L\u00e6re og Levnet, saavel under ud\u00f8velsen af sit Kald som\nellers, forholde sig saaledes, som det s\u00f8mmer sig en kristelig L\u00e6rer, der er\nsig sit Ansvar for Gud beviste.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Maatte Guds naadige\nVelsignelse og Kj\u00e6rlighed faa f\u00f8lge ham i hans Virksomhed.\u201d[vi]<\/strong><\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n

Foreningsliv<\/h2>\n\n\n\n

I l\u00f8pet av de 9 \u00e5rene han var l\u00e6rer i Kodal satte han dype\nspor etter seg i bygda.<\/p>\n\n\n\n

Han etablerte b\u00e5de en avholdsforening og et sangkor i bygda,\nog han arbeidet med planene om \u00e5 starte et ungdomslag. Henrik Hansen Berge (som\nbodde p\u00e5 nabobruket til Lorens barndomshjem) forteller i Kodal ungdomslags\n60-\u00e5rsberetning at han og Lorens diskuterte ungdomslagstanken i stua p\u00e5 Berge\nen ettermiddag p\u00e5 slutten av 1800-tallet. Lorens Berg var aldri formann i\nlaget, men han var alltid med ungdommen p\u00e5 m\u00f8ter og fester rundt i g\u00e5rdene med\nblant annet foredrag og opplesninger.<\/p>\n\n\n\n

Heller ikke etter at han flyttet til Kristiania glemte han\nungdommen i Kodal, men var mange ganger til stede med foredrag. I ungdomslagets\nprotokoller er det nevnt et titalls foredrag som Berg holdt i laget etter at\nhan flyttet til hovedstaden. Det nevnes foredrag om temaer som ‘By- og\nlandkultur’, ‘Kodals historie fra det 15. \u00e5rhundre’, ‘De forskjellige\nmenneskers livssyn’ og ‘Bj\u00f8rnsons nye bok. Daglandet’.<\/p>\n\n\n\n

I 1899 hadde ungdomsforeningene i Andebu og Kodal\navskjedsfest for Berg p\u00e5 g\u00e5rden Slettingdalen. I referatet heter det blant\nannet:<\/p>\n\n\n\n

\u201dBerg holdt en l\u00e6ngere tale som tak for gaverne og\nholdt foresten en tale om ungdomsagen og manede til arbeide for alt godt og\n\u00e6delt. N\u00e6vnte blandt mange ting hvor forandret det er blit her i Andebu, som\nf.ex. adgangen til l\u00e6sestoff, foreningsvirksomhed m.v. Mange gred under Bergs\ntale.\u201d<\/p>\n\n\n\n

Selv n\u00e5 i 2005 lever minnet om Lorens Berg i Kodal. Det\nvitner om en mann med utstr\u00e5ling og engasjement.<\/p>\n\n\n\n

Politikeren<\/h2>\n\n\n\n

I de \u00e5rene Berg var kirkesanger og l\u00e6rer i Kodal var han\naktiv i det sosiale og politiske liv. Han var venstremann, og i et intervju i\n1912 ble han bedt om \u00e5 fortelle som sitt politiske arbeid:<\/p>\n\n\n\n

\u2014Jeg ‘deltok’ ikke, det er et for pent ord, jeg\n‘sloss’. Brukte salte replikker og fikk kontant betaling. <\/p>\n\n\n\n

\u2014 Og det fulgte naturligvis strid med \u00e5 v\u00e6re\navholdsmann ogs\u00e5?<\/p>\n\n\n\n

 \u2014 \u00c5 ja, men\nstriden var ikke s\u00e5 gvass i 80- og 90-\u00e5ra som n\u00e5. Det var mest skuldertrekk og\nnedlatende \u00f8yekast. Det eneste var samlagskampene, de var skarpe.[vii]<\/strong><\/a> <\/p>\n\n\n\n

Lorens Berg flyttet fra Kodal for \u00e5 bli l\u00e6rer ved Lilleborg\nskole i Kristiania.<\/p>\n\n\n\n

Lokalhistorikeren<\/h2>\n\n\n\n

Ved siden av l\u00e6rerstillingen ved Lilleborg skole begynte han\n\u00e5 arbeide med lokalhistorie fra Andebu. I Kristiania hadde han lett tilgang til\nulike arkiver. I 1903 skriver han i et brev om bladet «Kod\u00f8lingen»\ntil Kristian Gallis i Andebu:<\/p>\n\n\n\n

\u201dTil dette vil jeg gjerne bidra, nemlig med et\nstykke om Kodal i gamle dage. Jeg har nemlig under arbeide Kodals historie og\nvil gjerne paa forhaand pr\u00f8ve paa at interessere ungdommen for emnet.\u201d<\/p>\n\n\n\n

V\u00e5ren 1903 arbeidet han alts\u00e5 med Kodals historie. To \u00e5r\nsenere var temaet utvidet til \u00e5 omfatte hele Andebus historie p\u00e5 1600-tallet.\nLorens Berg ga ut sin f\u00f8rste bygdebok, men m\u00e5tte gj\u00f8re det p\u00e5 eget forlag og i\net begrenset opplag. Han skriver h\u00f8sten 1905 til Kristian Gallis at han er\ntakknemlig for de vel 90 kroner salget av boka har gitt i Andebu, men at\ntrykkeriregninga fortsatt er skremmende stor. Han tror imidlertid at salget av\nboka f\u00f8r jul skal sikre \u00f8konomien.<\/p>\n\n\n\n

Selv om Lorens Berg ved utgivelsen av Andebu-boka var\nbekymret for \u00f8konomien, beh\u00f8vde han ikke v\u00e6re bekymret for fagmilj\u00f8enes\nreaksjon p\u00e5 boka. Professor Halvdan Koht skrev om Andebu-boka:<\/p>\n\n\n\n

\u201dDen gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i\n1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria.\nDe sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har str\u00e6va etter aa\nfylgje.\u201d[viii]<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

Professor Yngvar Nielsen omtalte \u201cBrunlanes\u201d p\u00e5 denne m\u00e5ten:<\/p>\n\n\n\n

\u201dder er snakket og skrevet meget om norske B\u00f8nder.\nMen jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; f\u00f8rst da\nkan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater.\u201d[ix]<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

Boka om Hedrum ble utgitt i 1913. Universitetsstipendiat\nOluf Kolsrud skrev om \u201cHedrum\u201d:<\/p>\n\n\n\n

\u201dBygdesoga er som sj\u00f8lve mauretuva, ho er bygd av\nlikeso mange smaa stokkar som den. Og skal ein verta ferdug, gjeld det, at ein\nikkje traakkar atpaa og gjeng uti inkje. Lorens Berg har tenkt seg vel fyre og\nset seg vel um; alt han skulde bruke har han sanka fram fyrst og lagt det\ntilrettes aat seg. Difor vart arbeidet hans so gjenom velgjort.\u201d[x]<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

Fra 1913 hadde Lorens Berg en bevilgning fra Stortinget,\nslik at han kunne drive med lokalhistoriske arbeider p\u00e5 fulltid. Den f\u00f8rste\nbevilgningen var fra 1913 til 1916. I disse \u00e5rene hadde han permisjon fra\nstillingen om l\u00e6rer i Kristiania. Fra 1916 fikk han fast statlig l\u00f8nn for sitt\nlokalhistoriske arbeide.<\/p>\n\n\n\n

Berg var produktiv. De tre f\u00f8rste \u00e5rene han fikk l\u00f8nn fra\nStaten utga han arbeidsveiledningen for lokalhistoriske unders\u00f8kelser, han\nholdt en rekke foredrag og ga veiledning til mange som s\u00f8kte lokalhistorisk\ninformasjon i Riksarkivet og andre arkiver. Han hjalp ogs\u00e5 til med utgivelsen\nav bygdeb\u00f8kene for Ullensaker, Tinn, Land, J\u00e6ren, Fl\u00e5 og et verk om de sju\nbygdene p\u00e5 Hedmarken. I 1915 kom boka om Tj\u00f8lling. L\u00e6rer Andr. Nordang skrev\ndette i Skolebladet om denne boka:<\/p>\n\n\n\n

\u201dDet er ikke saa let for smaafolk at gi seg av med\nat anmelde Bergs bygdeb\u00f8ker. Superlativene saa sterke som de findes har v\u00e6ret\nbrukt om dem av vore f\u00f8rste fagfolk, saa en orker ikke at l\u00e6gge til det aller\nmindste i deres ber\u00f8mthet, om en aldrig saa gjerne vil.\u201d[xi]<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

Senere fulgte som nevnt b\u00f8kene om Sandeherred, Tj\u00f8m\u00f8 og\nN\u00f8tter\u00f8. Boka om N\u00f8tter\u00f8y var f\u00f8rste bind i verket om tidligere Tunsberg len.\nEtter at boka om N\u00f8tter\u00f8y var ferdig begynte Berg p\u00e5 boka om Stokke, men han\nd\u00f8de f\u00f8r den ble fullf\u00f8rt. Lorens Berg forsto selv at han ikke ville klare \u00e5\nfullf\u00f8re Stokke-boka, s\u00e5 han ba sommeren 1924 arkivar N. Hals \u00e5 fullf\u00f8re boka.\nSammen med Lorens Bergs s\u00f8nn \u00d8ivind Berg gjorde de boka ferdig i 1928.<\/p>\n\n\n\n

Fagfolk og lekfolk roste Bergs b\u00f8ker, men Berg selv forholdt\nseg n\u00f8ktern til denne positive omtalen:<\/p>\n\n\n\n

\u201dJa, de har v\u00e6rt velvillige, enkelte i den grad, at\njeg ikke t\u00f8r ta rosen bokstavelig. Det er jo bra nok at fagmennene godkjenner\narbeidsmetoden som riktig; det har v\u00e6rt adskillig vakling om den blant\nbygdehistoriske forfattere. Men hovedaken er allikevel at bygdefolket kan h\u00f8ste\nvirkelig gavn av slike arbeider. Og da m\u00e5 vi sikte litt langt og stille stenge\nkrav til oss selv: Sky talem\u00e5ter, f\u00f8ljetongmessige skildringer og lignende som\ni \u00f8yeblikket sl\u00e5r best an blant mengden, men mure forsiktig og jevnt av sikre\nkjensgjerninger, s\u00e5 det blir virkelig historie. Arbeidet b\u00f8r jo helst utf\u00f8res\nslik at andre siden kan slippe \u00e5 gj\u00f8re det om.\u201d[xii]<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

For Berg var det ikke ros i fagmilj\u00f8ene som var viktigst,\nmen den funksjon b\u00f8kene hans hadde for den vanlige leser – for dem som bodde i\nbygdene. I 1908 skrev Berg et eget hefte om slekta p\u00e5 Horntvedt i Stokke. I\ninnledningen til dette heftet skriver han:<\/p>\n\n\n\n

\u201dVi f\u00f8ler os alle sterkt knyttet til den gaard og\nden grend, hvor vi er f\u00f8dt og har tilbragt vor barndom. Som oftest har vi\nfremdeles fler skyldfolk der, i alfald gode kjendinger. Men selv om fremmede nu\nbor der – vort f\u00f8dested, vor fadregaard har v\u00e6ret vort f\u00f8rste hjem. <\/p>\n\n\n\n

De norske b\u00f8nder er hjemkj\u00e6re.\nDerfor kan slegtsled efter slegstled bo paa samme gaard. Slegtens og gaardens\nhistorie tvindes da sammen gjennem et langt tidsrum. <\/em><\/p>\n\n\n\n

Ganske naturligt omfatter vi\nalle opplysninger om vor hjemgaard med stor interesse. Dens historie er jo n\u00e6r\nknyttet til vort eget liv.\u201d[xiii]<\/strong><\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 – omtrent 100 \u00e5r senere – kan slike formuleringer virke\nb\u00e5de pomp\u00f8se og klisj\u00e9pregede. Men ved begynnelsen av det 20. \u00e5rhundre, da\nNorge var en ung nasjon og det var viktig \u00e5 underbygge frihetsf\u00f8lelse og\nstolthet, var dette en ideell m\u00e5lsetting. Lorens Berg skj\u00f8nte det, og ga\ngjennom sine b\u00f8ker viktige impulser til utviklingen av det demokratiske\nsamfunnet vi i dag setter pris p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Lorens Berg var med p\u00e5 \u00e5 stifte Vestfold historielag i 1923.\nLaget hadde sitt f\u00f8rste \u00e5rsm\u00f8te i august 1924, bare noen dager f\u00f8r Lorens Berg\nd\u00f8de. P\u00e5 dette m\u00f8tet ble han utnevnt til lagets f\u00f8rste \u00e6resmedlem. I referatet\nfra \u00e5rsm\u00f8tet st\u00e5r f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n

\u201dStyret har opnevnt\nbygdehistoriker Lorens Berg som lagets \u00e6resmedlem for hans store fortjenester\nav bygdehistorieforskningen her i fylket. Det er jo egentlig aarsm\u00f8tets sak aa\nopnevne \u00e6resmedlemmer, men paa grund av de for dette tilfelle s\u00e6regne forhold\nfandt styret straks aa burde foreta opnevnelsen i paavente av aarsm\u00f8tets\ngodkjennelse. […] Ingen hadde noget aa bemerke til aarsberetningen, likesom\nder heller ikke haddes noget aa bemerke til at bygdehistoriker Lorens Berg av\nstyret var opnevnt som \u00e6resmedlem av laget.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Med akklamasjon vedtokes efter\nforslag av formannen aa oversende f\u00f8lgende telegram til Lorens Berg: Vestfold\nHistorielag, samlet til sitt f\u00f8rste aarsm\u00f8te paa Tinghaug, sender sin \u00e6rb\u00f8dige\nog hjertelige hilsen til den h\u00f8it fortjente grundlegger av den lokale\nhistorieforskning i Vestfold.\u201d[xiv]<\/strong><\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n

Lorens Berg d\u00f8de av kreft den 14. september 1924 i\nKristiania. Da hadde han brukt nesten 25 \u00e5r av sitt liv til \u00e5 skrive\nbygdeb\u00f8ker. Han pleide \u00e5 st\u00e5 opp klokka 6 om morgenen, og han dro ofte tidlig\ntil Riksarkivet. Han hadde til og med f\u00e5tt egen n\u00f8kkel til arkivet, slik at han\nkunne arbeide der utenom de vanlige \u00e5pningstidene.<\/p>\n\n\n\n

Bergs b\u00f8ker i 2005<\/h2>\n\n\n\n

Det er g\u00e5tt 100 \u00e5r siden Lorens Berg skrev sine bygdeb\u00f8ker.\nFortsatt finner vi mange henvisninger til disse b\u00f8kene i lokal- og\nslektshistoriske publikasjoner i Vestfold. Sju av Bergs \u00e5tte bygdeb\u00f8ker er de\nsiste \u00e5rene utgitt i nye opplag. Det er bare boka om Hedrum som ikke er utgitt\np\u00e5 nytt. F\u00f8rsteutgavene finner du kun i antikvariater, og da til en pris p\u00e5 vel\n1.000 kroner for velholdte eksemplarer.<\/p>\n\n\n\n

De fleste av bygdene Lorens Berg lagde bygdeb\u00f8ker for har\nsenere p\u00e5 1900-tallet f\u00e5tt oppdaterte og utvidede bygde- og g\u00e5rdshistorier. I\nde fleste av disse er Lorens Bergs b\u00f8ker ofte sitert. Og i flere av bygdene er\nde nye b\u00f8kene kun videref\u00f8ringer av Bergs b\u00f8ker. Det han skrev trenger ingen\nkorrektur eller tilf\u00f8yelser.<\/p>\n\n\n\n

I tillegg til den grundige gjennomgangen av de skriftlige\nkildene var Lorens Berg en forfatter som ogs\u00e5 brukte de muntlige kildene p\u00e5 en\nomfattende m\u00e5te. Dermed har han bevart for oss kunnskap og informasjon som\nellers ville g\u00e5tt i graven med v\u00e5re forfedre.<\/p>\n\n\n\n

Fylkeskonservator Asbj\u00f8rn Bakken husket f\u00f8lgende historie om\nLorens Berg som omreisende forfatter:<\/p>\n\n\n\n

\u201dJeg kan selv huske ham da han\nen sommer kom til min egen slektsg\u00e5rd oppe i L\u00e5gendalen. Vi barna frydet oss\nved \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med i sl\u00e5tten og tumle med hester og h\u00f8ykj\u00f8ring. Men borte i\nskyggen under det gamle tuntreet satt en liten mann og skrev mens han h\u00f8ytidelig\nsamtalte med min oldemor, Barbro Olsdatter Haugen. F\u00f8rst mange \u00e5r senere ble\njeg oppmerksom p\u00e5 resultatet av den samtalen. Under avsnittet \u201dBygdefolk\nforteller\u201d har han gitt en mesterlig skildring av et bondebryllup. Den nesten\n100 \u00e5r gamle konen hadde fortalt ham om sitt eget bryllup og gitt en mengde\nverdifulle detaljer om skikk og bruk, mat og kl\u00e6r og alt som til sammen dannet\nlivets st\u00f8rste fest i det gamle bondesamfunn.\u201d[xv]<\/strong><\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n

Lorens Bergs b\u00f8ker skulle v\u00e6rt supplert av et samlebind for\nhele omr\u00e5det. Slik sett ble Bergs ide aldri fullf\u00f8rt. Samlebindet ble aldri\nutgitt. Det er i dag en mangel ved Bergs b\u00f8ker. Bygdehistorien blir ikke satt\ninn i en st\u00f8rre sammenheng \u2013 regionalt eller nasjonalt.<\/p>\n\n\n\n

Bergs b\u00f8ker samler ogs\u00e5 g\u00e5rds- og slektshistorien. Det er\ng\u00e5rdene som f\u00f8lges, mens slektshistorien m\u00e5 leseren selv f\u00f8lge ved \u00e5 f\u00f8lge\npersonene fra g\u00e5rd til g\u00e5rd. Slik Berg har utformet b\u00f8kene sine blir verken\ng\u00e5rds- eller slektshistorien fullverdig.<\/p>\n\n\n\n

Berg bygde i stor grad p\u00e5 arkivene og analyser. B\u00f8kene hans\nhandler derfor i stor grad om de periodene da arkivene er fyldige. Han legger\nderfor st\u00f8rst vekt p\u00e5 perioden fra 1600-tallet og fram til midten av\n1800-tallet.<\/p>\n\n\n\n

Selv om det i dag er mulig \u00e5 komme med slike innvendinger\nvar Bergs innsats formidabel og banebrytende. Og fram til 1980-tallet gjorde\ndet at Vestfold sto i en s\u00e6rstilling n\u00e5r det gjaldt bygdeb\u00f8ker. Arven etter\nBerg la grunnlag for mer omfattende og oppdaterte bygdeb\u00f8ker i Vestfoldbygdene\ni siste halvdel av det 20. \u00e5rhundre.<\/p>\n\n\n\n

Tilbake i Kodal<\/h2>\n\n\n\n

Lorens Berg ble begravet p\u00e5 Kodal kirkeg\u00e5rd den 19.\nseptember 1924. Vestfold historielag reiste i 1928 et minnesmerke ved graven.\nOg 31. august 1952 ble en statue av Lorens Berg avduket ved Prestbyen skole \u2013\nder Lorens Berg var l\u00e6rer i ni \u00e5r. Statuen er utf\u00f8rt av billedhuggeren Hans\nHolmen. Sandefjords Blad skrev i forbindelse med avdukingen av statuen:<\/p>\n\n\n\n

\u201dStatuen har f\u00e5tt en meget vakker ramme, med\nGallisvannet og myke \u00e5slinjer som bakgrunn. Plasseringen er s\u00e6rdeles vellykket,\nmed statuen vendt mot Bergs gamle skole.\u201d<\/p>\n\n\n\n

Lorens Berg er tilbake i sin hjembygd. Bygda han elsket,\nbygda han skrev om i sin f\u00f8rste bygdebok, bygda han gjerne skulle ha skjenket\nei ny bygdebok, bygda han omtalte da han som 12-\u00e5ring skrev f\u00f8lgende vers:<\/p>\n\n\n\n

Forsvundne er nu de glade dage, <\/em>
som jeg i hjemmet opplevet har. <\/em>
Jeg bort m\u00e5 flytte fra \u00f8nsker kj\u00e6re <\/em>
og ut i verden vandre m\u00e5. <\/em>
O hjem, deg aldri jeg kan forglemme, <\/em>
s\u00e5 lenge livet bor i mitt bryst, <\/em>
mitt hjerte \u00f8nsker seg alltid hjemme, <\/em>
\u00e5 ile derhen det er min lyst. <\/em><\/p>\n\n\n\n

Mer informasjon om Lorens Berg<\/h2>\n\n\n\n

P\u00e5 nettstedet www.kodal.info<\/a>\nkan du lese mer om Lorens Berg. Dette nettstedet er ogs\u00e5 et bygdeleksikon for\nKodal \u2013 Lorens Bergs hjembygd. Kanskje dette kan bli en mal for framtidas\nlokalhistoriske publikasjoner? 100 \u00e5r etter at Lorens Berg var med p\u00e5 \u00e5 sette\nen standard for datidens lokalhistoriske publikasjoner.
<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

[i]<\/a> Berg,\nLorens: Hedrum, s 135 (Kristiania 1913).<\/p>\n\n\n\n

[ii]<\/a> Sitert\ni artikkelen \u201dBygdebok i 100\u201d: <\nhttp:\/\/www.lokalhistorie.no\/bygdebok_100.html>.<\/p>\n\n\n\n

[iii]<\/a> Berg, Lorens:\nNotatbok. H\u00e5ndskriftsamlingen Nasjonalbiblioteket, MS fol 2039, I1, Lorens\nBerg.<\/p>\n\n\n\n

[iv]<\/a> Attest.\nH\u00e5ndskriftsamlingen Nasjonalbiblioteket, MS fol 2039, I2-3, Lorens Berg.<\/p>\n\n\n\n

[v]<\/a> ibid.<\/p>\n\n\n\n

[vi]<\/a> ibid.<\/p>\n\n\n\n

[vii]<\/a>\n\u00d8stlandsposten (Larvik 18. januar 1912).<\/p>\n\n\n\n

[viii]<\/a> Berg, Lorens: Sandeherred, s 691\n(Kristiania 1918).<\/p>\n\n\n\n

[ix]<\/a> loc. cit.<\/p>\n\n\n\n

[x]<\/a> loc. cit.<\/p>\n\n\n\n

[xi]<\/a> loc.\ncit.<\/p>\n\n\n\n

[xii]<\/a>\n\u00d8stlandsposten, op. cit.<\/p>\n\n\n\n

[xiii]<\/a> Berg,\nLorens: Upublisert tekst om \u201dGaarden Hontvet i Skjee\u201d (1908).<\/p>\n\n\n\n

[xiv]<\/a>\nVestfoldminne 1924, s 145. Referat fra \u00e5rsm\u00f8tet (T\u00f8nsberg 1924).<\/p>\n\n\n\n

[xv]<\/a> Bakken,\nAsbj\u00f8rn: \u201dVestfold-l\u00e6reren Lorens Berg \u2013 pion\u00e9r i norsk lokalhistorie\u201d. Arikkel\ni Aftenposten, nr 486 (Oslo 20.10.1962).<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u201dTil alle tider tr\u00e6nger ungdom og \u00e6t og bygd og land den styrkedrik som minderne gir. Sund \u00e6ttef\u00f8lelse og vaaken sans for hjemjordens minder vidner om kultur og grobund og livskraft hos et bygdefolk. Staar [LES MER…]<\/a><\/div>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":24,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[47,30,4,2,8],"tags":[],"class_list":["post-443","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-andebu","category-blogg","category-kodal","category-lokalhistorie","category-lorens-berg"],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/lha.no\/wp-content\/uploads\/20051013_999.jpg","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/443","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=443"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/443\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":444,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/443\/revisions\/444"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/24"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=443"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=443"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=443"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}