{"id":605,"date":"2022-05-30T19:53:04","date_gmt":"2022-05-30T17:53:04","guid":{"rendered":"https:\/\/lha.no\/?p=605"},"modified":"2022-05-30T19:53:53","modified_gmt":"2022-05-30T17:53:53","slug":"kodal-er-noe-for-seg-sjol","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/lha.no\/?p=605","title":{"rendered":"&laquo;Kodal er noe for seg sj\u00f8l&raquo;"},"content":{"rendered":"\n<p><strong>Kodal er hjembygda mi. Jeg trives her og bruker flittig muligheten for turer i skog og mark. Sandefjord turistforening har mer enn 100 km med merkede turl\u00f8yper her. P\u00e5 g\u00e5rden min g\u00e5r ei merket turl\u00f8ype som starter i Sandefjord og som er koblet til DNTs l\u00f8ypenett p\u00e5 Hardangervidda. Dessuten finnes det mange turmuligheter som ikke er merket. Og s\u00e5 har bygda mange andre kvaliteter som ikke er opplagt \u00e5 se. For 80 \u00e5r siden skrev l\u00e6rer og lokalpolitiker <a href=\"https:\/\/www.kodal.info\/index.php\/Olav_Strandskog\">Olav Strandskog<\/a> (1886 &#8211; 1973) en beskrivelse av Kodal. Mye av den beskrivelsen gjelder fortsatt. Her er den:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"800\" height=\"434\" src=\"https:\/\/lha.no\/wp-content\/uploads\/Skjermbilde-2022-05-30-194903.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-606\" srcset=\"https:\/\/lha.no\/wp-content\/uploads\/Skjermbilde-2022-05-30-194903.jpg 800w, https:\/\/lha.no\/wp-content\/uploads\/Skjermbilde-2022-05-30-194903-300x163.jpg 300w, https:\/\/lha.no\/wp-content\/uploads\/Skjermbilde-2022-05-30-194903-768x417.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 800px) 100vw, 800px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>&laquo;N\u00e5r du for f\u00f8rste gang kommer til Kodal, s\u00e5 vil du visst ikke bli s\u00e5 sv\u00e6rt imponert, for bygda ruver hverken med h\u00f8ye fjell eller noe annet stort og mektig som faller dig i \u00f8ynene. Heller ikke kan vi vel regne Kodal med blandt \u00abde brede bygder med de store g\u00e5rder\u00bb &#8211; og du vil nok heller ikke rope over deg i undring og si noe s\u00e5nt som: \u00ab\u00c5 nei s\u00e5 vakkert!\u00bb<\/p>\n\n\n\n<p>Men jeg tror det er med Kodal som med enkelte lykkelige mennesker: \u00abde vinner seg ved omgang\u00bb. En blir mer og mer glad i dem etterhvert som en l\u00e6rer dem bedre \u00e5 kjenne.<\/p>\n\n\n\n<p>Slik vil det ogs\u00e5 g\u00e5 med den som kommer til Kodal. Sl\u00e5r han seg til der for en tid, farter om i skog og mark, gir seg tid til \u00e5 sl\u00e5 av en prat med kod\u00f8lingene og l\u00e6rer dem \u00e5 kjenne, s\u00e5 vil han ganske sikkert bli \u00abinntatt\u00bb \u00b7i bygda. Han vil oppdage at det er vakkert her, riktig \u00absm\u00e5vakkert\u00bb. Og er han litt av en sportsmann som liker \u00e5 ferdes i skog og fjell, s\u00e5 vil han finne at Kodal har et sportsterreng s\u00e5 prektig som en bare kan \u00f8nske seg det. Og sist, men ikke minst: Han vil forst\u00e5 at kod\u00f8lingene i \u00abbunn og grunn\u00bb er noen prektige mennesker som han vil sette pris p\u00e5 \u00e5 kunne regne med som sine venner. Derfor hender det ikke s\u00e5 sjelden at den som kommer til Kodal og blir kjent, han sl\u00e5r seg ned her for levetida. Og reiser han, s\u00e5 kommer han som regel igjen!<\/p>\n\n\n\n<p>Men Kodal er bare en liten \u00abinnestengt\u00bb Vestfoldbygd \u2013 s\u00e5 noe s\u00e6rlig tiltrekkende ved den kan det da ikke v\u00e6re, sier du. Ikke ligger bygda ut mot det store lokkende havet, grenser heller ikke oppover mot h\u00f8yfjellet &#8211; s\u00e5 noe av skj\u00e6rg\u00e5rdens eller h\u00f8yfjellets charme har den da ikke.<\/p>\n\n\n\n<p>Vel, det kan sies s\u00e5 meget vakkert b\u00e5de om sj\u00f8en og fjellet. Fjell-lufta er ren, frisk og lett og den gir sin egenartede stemning. Fjellet gir helsebot for trette og slitne mennesker. Sj\u00f8en og sj\u00f8lufta likes\u00e5. Og b\u00e5de fjellet og sj\u00f8en b\u00e6rer oss likesom s\u00e5 langt utover og gir oss s\u00e5 meget av uendeligheten, kanskje allermest sj\u00f8en som synger sin egen sang med selve evighetens tone.<\/p>\n\n\n\n<p>Men Kodal? Ingenting mot det store og mektige, selvsagt! Men tross alt \u00abnoe for seg sj\u00f8l\u00bb\u00bb. Nettopp dette s\u00e6regne ved bygda er det som virker tiltrekkende og forfriskende p\u00e5 en. Og om du ikke kan komme s\u00e5 h\u00f8yt opp som for eksempel p\u00e5 Gaustatoppen, s\u00e5 kan du likevel komme s\u00e5 h\u00f8yt at du kan se b\u00e5de Gaustatoppen og sj\u00f8en med, og derved kanskje ogs\u00e5 f\u00e5 f\u00f8le den samme stemning som fjellet og sj\u00f8en qir.<\/p>\n\n\n\n<p>Men for \u00e5 komme s\u00e5 h\u00f8yt m\u00e5 du riktignok ta turen helt til Knappen, eller Knappreip som den ogs\u00e5 kalles, og det r\u00f8yner jo litt p\u00e5 for en makelig kropp. Men du verden. for en herlig tur, kanskje helst om vinteren p\u00e5 ski. Og her fra Knappen har du s\u00e5 et herlig utsyn innover skog- og fjellvidder og utover mot det store lokkende havet, som b\u00e6rer bud fra verden der ute og f\u00f8rer dine tanker utover til dem som lengter hjemover &#8211; ogs\u00e5 til Kodal. For \u00e5 v\u00e6re rettferdig b\u00f8r en vel gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at Knappen ogs\u00e5 er noe av en Kvelde- og Hvarnessokning, for grensen mellom de tre sogn m\u00f8tes midt oppe p\u00e5 toppen. Som gode granner kan jo det passe godt.<\/p>\n\n\n\n<p>Her fra Knappen har du ogs\u00e5 godt utsyn over Kodal, slik som den i grunnen er: skog og fjell, knauser og koller og s\u00e5 jorda og g\u00e5rdene innimellom. G\u00e5rdene ser du dog her fra Knappen mindre til. Men du f\u00e5r et godt inntrykk av hvordan dalen er: s\u00e5 \u00absundrive\u00bb og skiftende mangfoldig som vel mulig. Og det er da nettopp dette som gj\u00f8r den til slikt \u00b7et ypperlig sportsterreng som den er. Ikke dette jevne, ensformige med de store linjer som nok kan v\u00e6re vakkert og imponerende, men som i lengden kan virke trettende.<\/p>\n\n\n\n<p>Nei, her i Kodal skifter billedet fra hver en kolle! Og ferdes du i skog og mark her. s\u00e5 kommer du likesom stadig over noe nytt. En kan gjerne si med Garborg: \u00abDen m\u00e5 ikkje g\u00e5 i draumar som her vil koma fram med heile bein\u00bb. For aller best som du ferdes p\u00e5 en jevn og noks\u00e5 lett framkommelig sti i skogen, s\u00e5 vet du ikke ordet av det f\u00f8r du st\u00e5r framfor et hengebratt stup s\u00e5 du m\u00e5 henge i b\u00e5de armer og bein for \u00e5 komme videre fram &#8211; eller du havner i en bunnl\u00f8s myr og blir liggende i til oppunder armene.<\/p>\n\n\n\n<p>I det hele tatt er terrenget her i Kodal slik at det alltid kan by p\u00e5 overraskelser. Du kan likesom aldri vite hva slags \u00abeventyr\u00bb du kan komme ut i n\u00e5r du gir deg p\u00e5 vandring ut i skogen her. Men er det ikke nettopp dette som gir spenning og virker fornyende og forfriskende p\u00e5 en og gj\u00f8r at en f\u00e5r lyst til \u00e5 komme igjen?<\/p>\n\n\n\n<p>Det viser seg da ogs\u00e5 at det \u00e5r for \u00e5r blir fler og fler som finner vegen opp til Kodal &#8211; p\u00e5 ski om vinteren eller p\u00e5 fotturer rundt i skogen og fjellet om sommeren.<\/p>\n\n\n\n<p>Kodal er blitt Sandefjords \u00abNordmark\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>Dette gjelder kanskje i f\u00f8rste rekke vestre Kodal. Det kommer vel for en stor del av at terrenget her henger naturlig sammen med det prektige terrenget omkring R\u00f8isa, Tystemyr og Knappen, som alts\u00e5 for en stor del h\u00f8rer Kvelde og Hvarnes til.<\/p>\n\n\n\n<p>Men for dem som synes turen hit opp r\u00f8yner for meget p\u00e5, er det mer enn nok av skog og fjell til sportsterreng b\u00e5de i vestre og \u00f8stre Kodal. Og i skogstrekningen mellom vest- og \u00f8stbygda har vi da Vard\u00e5s som i motsetning til Knappen er ren kod\u00f8ling om enn ikke s\u00e5 h\u00f8y som denne, nemlig bare 237 m. o. h. Ogs\u00e5 herfra har du prektig utsyn over en stor del av Oslofjorden, og du ser mer av g\u00e5rdene b\u00e5de i vestre og \u00f8stre Kodal enn du ser fra Knappen.<\/p>\n\n\n\n<p>Skal vi s\u00e5 ta noen sammenlikning mellom vest- og \u00f8stbygda hva \u00abnaturlige herligheter\u00bb ang\u00e5r, s\u00e5 ser vi nok at \u00f8stbygda er den som g\u00e5r av med seiren n\u00e5r det gjelder jordvidde og antallet av st\u00f8rre g\u00e5rder, men s\u00e5 har til gjengjeld vestre bygda den st\u00f8rste skogeiendommen i hele Andebu, nemlig nordre Gjerstad med sine 2500 m\u00e5l skog. At \u00f8stbygda som den st\u00f8rste ogs\u00e5 er kirkebygda er selvsagt, men sier et gammelt sagn sandt, s\u00e5 har ogs\u00e5 vestbygda i gammel tid hatt kirke, nemlig p\u00e5 vestsida av Svart\u00e5a p\u00e5 Nomme. Her har vi da ogs\u00e5 den dag i dag \u00abkjerkeroa\u00bb hvor kirken skal ha st\u00e5tt.<\/p>\n\n\n\n<p>Svart\u00e5a ja. Hva er det for en \u00abstorfisker\u00bb som ikke kjenner den ? Har du lyst til \u00e5 f\u00f8lge den til ende, s\u00e5 kommer du langt nord for Rennesik og ikke langt fra Solbergvannet i Hvarnes til et lite rundt vann, Svartevann. Dette er s\u00e5 \u00abopphavet\u00bb til Svart\u00e5a. Det skal v\u00e6re \u00abd\u00f8rgende\u00bb fullt av tryte, sier gamle folk.<\/p>\n\n\n\n<p>I \u00f8stbygda har vi s\u00e5 Skorgeelva, gamle Kvara, som bygda skal ha navnet etter. Bygdenavnet var i gammel tid Kvaradal, sies det. Hvordan dette er blitt forvrengt til Kodal, er ikke godt \u00e5 forst\u00e5. Det h\u00f8res i hvert fall helt urimelig ut, og det vilde kanskje v\u00e6re p\u00e5 sin plass at bygda fikk det gamle, vakre navnet tilbake.<\/p>\n\n\n\n<p>At vi her i Kodal tror p\u00e5 gammel historisk grunn, viser bl. a. alle gravhaugene som er her, b\u00e5de i vest- og \u00f8stbygda. Vi har da ogs\u00e5 i vestbygda gamle Geirastadir. Om det var p\u00e5 denne g\u00e5rden Olav Geirastadir, halvbror til Halvdan Svarte, bodde, er vel imidlertid tvilsomt. Etter historikernes mening skal han ha bodd p\u00e5 Geirastadir i Tj\u00f8lling. Nok om det. Det hviler likevel mange staute forfedre rundt omkring i gravhaugene her i Kodal. Det er sikkert nok. Og ofte n\u00e5r vi ser disse gravhaugene, kommer vi i hug Garborgs ord:<\/p>\n\n\n\n<p><em>Her ligg dei grav i grav<br>fr\u00e5 heid og ned til hav<br>som stridde so.<br>Gud sign kvar \u00e6rleg svein<br>som s\u00f8v her under stein,<br>Gud sign dei kvar og ein<br>der dei er no !<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Om det lever folk i Kodal idag som kan f\u00f8re slekten sin tilbake til noen av dem som hviler i gravhaugene her, se det er det jo umulig \u00e5 vite noe om, men sikkert er det nok at mange kan f\u00f8re slekten sin noks\u00e5 langt tilbake. S\u00e5ledes er det flere som slekter ned fra Kari Hvitstein som levde p\u00e5 Hvitstein for 2-300 \u00e5r tilbake. Denne Kari skulde v\u00e6re \u00abei s\u00e6rs dugande\u00bb kvinne og eide s\u00e5 godt som hele Hvitstein og store skogvidder. Hun drev da ogs\u00e5 flere sagbruk. Det fortelles ogs\u00e5 at hun drev brennevinshandel p\u00e5 Hvitstein. Det er da mulig at det er fra denne tiden det skriver seg det ordet om at det skulde tre lensmenn til en kod\u00f8ling.<\/p>\n\n\n\n<p>Hvordan det er med det, er jo ikke godt \u00e5 vite, men det tyder i hvert fall p\u00e5 at kod\u00f8lingene f\u00f8r i tida ikke var \u00e5 \u00absp\u00f8ke med\u00bb!<\/p>\n\n\n\n<p>Ett er i hvert fall da sikkert, og det er at kod\u00f8lingene m\u00e5 ha g\u00e5tt fram i \u00abvisdom\u00bb med kjempeskritt, s\u00e5 for den saks skyld kan de no godt greie seg &#8211; uten lensmann.&raquo;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Kodal er hjembygda mi. Jeg trives her og bruker flittig muligheten for turer i skog og mark. Sandefjord turistforening har mer enn 100 km med merkede turl\u00f8yper her. P\u00e5 g\u00e5rden min g\u00e5r ei merket turl\u00f8ype som starter i Sandefjord og som er koblet til DNTs l\u00f8ypenett p\u00e5 Hardangervidda. Dessuten finnes det mange turmuligheter som ikke [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":606,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[30,39,4],"tags":[42],"class_list":["post-605","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-blogg","category-friluftsliv","category-kodal","tag-featured"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/lha.no\/wp-content\/uploads\/Skjermbilde-2022-05-30-194903.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/605","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=605"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/605\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":607,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/605\/revisions\/607"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/606"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=605"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=605"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=605"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}