{"id":849,"date":"2025-04-21T22:39:15","date_gmt":"2025-04-21T20:39:15","guid":{"rendered":"https:\/\/lha.no\/?p=849"},"modified":"2025-04-21T23:55:16","modified_gmt":"2025-04-21T21:55:16","slug":"inger-andrea-braekke-en-unik-hverdagshelt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/lha.no\/?p=849","title":{"rendered":"Inger Andrea Br\u00e6kke – mangfoldig som blomstene"},"content":{"rendered":"
\n
\"\"
Inger Andrea utenfor Sagstua.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Inger Andrea<\/strong> (1856 – 1928) ble f\u00f8dt p\u00e5 Brekke – sm\u00e5bruket jeg n\u00e5 bor p\u00e5 – 3. april 1856 og d\u00f8pt i Kodal kirke 20. april samme \u00e5r. Hun ble oppkalt etter sin mor Inger Andrea Andersdatter f. Berge. Inger Andrea var nr 8 av 10 barn p\u00e5 Brekke. Faren Antoni Tolfsen Brekke var en av Vestfolds dyktigste rokkedreiere. \u00a0Inger Andrea giftet seg aldri. Sine siste \u00e5r bodde hun i Sagstua – en plass under bruket s\u00f8ndre Saga p\u00e5 Trevland i Kodal. Sensommeren 1927 fikk hun bes\u00f8k av en «bladmann» (les: journalist). Her er hans fortelling om Inger Andrea: <\/p>\n\n\n\n

Har de oplevet p\u00e5 vandring gjennem en skog pludselig \u00e5 st\u00e5 overfor en vakker plett, hvor naturens ordnede h\u00e5nd synes med s\u00e6rlig forkj\u00e6rlighet \u00e5 ha \u00f8vet sin gjerning?<\/em><\/p>\n\n\n\n

En slik vidunderplett er Andrea Br\u00e6kkes stue og den flekk hvor den har f\u00e5tt sin plass.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hvem er Andrea Br\u00e6kke? sp\u00f8r De.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Ja, sp\u00f8r De om det, da er De nokk ikke fra Kodal eller denne vakre bygds n\u00e6rmeste krets.<\/em><\/p>\n\n\n\n

For der er det ingen som ikke kjenner Andrea Br\u00e6kke, om der vel kanskje er nogen som ikke kjenner eventyrslottet inne i skogen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Eventyrslottet er nokk bare en umalt gr\u00e5 stue, men eventyrglansen mangler ikke for det, og den lille plass, synes \u00e5 st\u00e5 under Vorherres s\u00e6rlige tilsyn og bev\u00e5genhet.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Rundt omkring st\u00e5r granskogen og tar av for vinden.<\/em><\/p>\n\n\n\n

«Du f\u00e5r ikke lov \u00e5 r\u00f8re Andrea’s stue», sier granen til nordenvinden n\u00e5r den kommer ulende.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Og granens grener gror helt ned til jorden for at ikke vinden skal spille dem et puss og slippe frem allikevel.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Bare mot syd er der utsikt og s\u00e5 en liten gl\u00f8tt mot naboeiendommen i \u00f8st.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Vi fulgte et godt r\u00e5d da vi forleden avla Andrea Br\u00e6kke et bes\u00f8k.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hun p\u00e5stod at bladfolk var noen fele mennesker som hun ingenting vilde ha med \u00e5 gj\u00f8re og i avisa vilde skogtrollet, som hun sp\u00f8kende kaldte seg, for all del ikke.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Men hennes gode hjertelag og ber\u00f8mte gjestfrihet fornektet sig ikke selv overfor en bladmann og for\u00f8vrig fikk vi greie oss med de oplysninger vi fra annet hold kunde samle.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Rydningen i skogen, hvor huset ligger er som sagt en eventyrplett – en av Kodals mange naturperler. En gr\u00f8n slette utenfor huset vidnet om eierinnens ordenssans. Bjerkelimen har nok gjort sin gjerning ofte her.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Inne i stuen hersket samme orden og properhet. Huspostillen og salmeboken var biblioteket – stort nok for Andrea og flittig benyttet. P\u00e5 veggen hadde hun et helt bildegalleri, prester og andre. For Andrea er kjent og avholdt.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Haven er et vidunder for sig selv. Her er det en fuldstendig botanisk have, med en utallighet av vekster og blomster. Og slik som de gror! De er formodentlig plantet i kj\u00e6rlighet og vernet om med hjertelag. Andrea har navn p\u00e5 dem alle. Hun m\u00e5 v\u00e6re i besiddelse av imponerende botanisk visdom.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Men Andrea selv? Ja, hun er mangfoldig som blomstene. Hun er et geni p\u00e5 mange m\u00e5ter. Original. En forbausende slagferdighet og evne til \u00e5 gripe pointet. Det raske glimt i \u00f8inene forteller straks at snartenkthet er forenet med en vel trenet og utviklet sp\u00f8kefullhet. Og samtalene vidner om det samme.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hennes virke har f\u00f8rt med sig at hun har f\u00e5tt omfattende personkjennskap.<\/em><\/p>\n\n\n\n

De mange prester som har virket i Andebu i hennes tid kan hun p\u00e5 fingrene og der har alltid v\u00e6rt den beste forst\u00e5else mellem prestene og Andrea. Hun har sin faste plass i kirken og presten har neppe nogen mer aktp\u00e5givende tilh\u00f8rer enn henne.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hun er snart 72 \u00e5r nu, Andrea. Et liv i opofrelse og slit for andre fra morgen til kveld. Det har v\u00e6rt hennes lodd.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hun er f\u00f8dt p\u00e5 Br\u00e6kke. Hennes far het Antoni Tholfsen og var rokkemaker. En hendig og dyktig mann, som hadde god avsetning p\u00e5 sine fortrinlig arbeidede rokker.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Straks efter konfirmasjonen kom Andrea ut og tjene. Hun var i flere \u00e5r p\u00e5 Trevland og etpar andre g\u00e5rde i Kodal og dessuten etpar \u00e5r i Stokke.<\/em><\/p>\n\n\n\n

I 13 \u00e5r var hun s\u00e5 hos Ingeborg Trevland, Sti.<\/em><\/p>\n\n\n\n

I ca. 8 \u00e5r av denne tid l\u00e5 Ingeborg Trevland tilsengs. Og i alle disse \u00e5r passet og pleiet Andrea henne og m\u00e5tte dessuten skj\u00f8tte g\u00e5rdens stell. Regelmessig s\u00f8vn blev det ikke tale om i disse 8 \u00e5r.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Det var et opofrende arbeide som hun utf\u00f8rte med aldri siktende t\u00e5lmodighet.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Siden 1905 har hun bodd i sin lille stue i skogen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Da sogneprest Thaulow flyttet fra Andebu til Stokke vilde han absolut ha Andrea med for \u00e5 hjelpe til \u00e5 bringe alt iorden i sitt nye hjem. Det skulde bare bli en kort stunde, men den korte stund varte nesten et \u00e5r.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Gjennem mange \u00e5r vr hun ofte engagert til kokning og hjelp under selskaper, fester o.l. Hun blev kjent i bygden som f\u00e5 og praktisk som hun var, kunde man v\u00e6re trygg med hende til assistance.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Ennu hender det at hun er ute i arbeide hos andre, men alderen melder sig, s\u00e5 hun kan ikke godt ta nogen tyngre tak.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Der g\u00e5r i bygden mange historier om Andrea’s slagferdighet.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hun har alltid rammende svar p\u00e5 rede h\u00e5nd – replikker som vekker munterhet og blir opbevaret i erindringen og gjenfortalt.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Vi bringer Andrea vor beste hilsen og \u00f8nsker henne lyse og gode dage i \u00e5rene som kommer.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Inger Andrea fikk dessverre ikke mange «gode og lyse dage» etter «bladmannens» bes\u00f8k. Hun d\u00f8de 11. mars 1928 p\u00e5 Solvang sykehus i Sandefjord. D\u00f8ds\u00e5rsaken er oppgitt som «hjertefeil». Hun ble begravet i Kodal kirke 16. mars 1928.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Inger Andrea (1856 – 1928) ble f\u00f8dt p\u00e5 Brekke – sm\u00e5bruket jeg n\u00e5 bor p\u00e5 – 3. april 1856 og d\u00f8pt i Kodal kirke 20. april samme \u00e5r. Hun ble oppkalt etter sin mor Inger Andrea Andersdatter f. Berge. Inger Andrea var nr 8 av 10 barn p\u00e5 Brekke. Faren Antoni Tolfsen Brekke var en […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":852,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[74,4,2],"tags":[],"class_list":["post-849","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-brekke","category-kodal","category-lokalhistorie"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/lha.no\/wp-content\/uploads\/19270000-Andrea-Braekke.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/849","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=849"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/849\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":858,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/849\/revisions\/858"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/852"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=849"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=849"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/lha.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=849"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}