Sommelier = framtidas journalist
Hva er sammenhengen mellom vin og journalistikk? Langt mer enn det faktum at journalister ligger over gjennomsnittet i vinforbruk. Og journalister er på mange måter en slags sommelier.
I provinsen Veneto i Italia ligger distriktet Valpolicella. Dette distriktet er nummer to etter Chianti i den italienske DOC-kategoriseringen av vin.
Vinproduksjonen i Valpolicella kan være et godt bilde på hvordan mediebedrifter bør tenke om synergi, foredling, krysspromotering og produktutvikling. Det er det denne bloggen handler om.
En sommelier er en betegnelse som blir brukt om en vinkelner. Vinkelneren har god kjennskap til hvilke viner som passer til hvilken type mat, og vil normalt også ha ansvaret for vinkjelleren. Allerede for 2000 år siden fikk romerske soldater sin daglige rasjon av vin. Forløperen til dagens Sommelier ble brukt av romerne til å frakte vin ut til soldatene. Romerne var klar over at vin fra ulike områder hadde ulike kvaliteter, og gjennom planlegging og et nøye agronomisk arbeid etablerte de mange av Europas vinområder.
Ludvig den 14. var svært opptatt av kombinasjonen mellom mat og vin. Solkongen i Frankrike la dermed til rette for de første Sommelierer. I tillegg til å kontrollere at vinen og maten var perfekt, ville også eventuelle forgiftningsforsøk bli oppdaget på et tidlig tidspunkt. Gjennom Ludvig den 14. ble kunsten å smake på vin utviklet og snart var Sommelier etablert som en egen yrkesgruppe.
I dag er Sommelieren en av bedriftens mest betrodde medarbeidere, og fungerer som et bindeledd mellom kjøkkensjef, restaurantsjef, gjester og eiere. Sommelieren styrer vinkjelleren, innkjøp og salg av vin, vinmenyen/vinkart, samt opplæring av andre ansatte på vin.
Slik sett har sommelieren og journalisten omtrent samme jobb. Journalisten skal undersøke, kvalitetssikre og kontrollere. Journalisten skal også være bindeleddet mellom kilder og publikum, hun skal sortere ut det viktige og troverdige, og tilpasse det til publikum.
Dermed har en vinkelner (sommelier) og en journalist mange fellestrekk, men hva har vin fra Valpolicella og journalistikk felles?
Valpolicella er kanskje (med unntak av det romerske teateret i Verona) mest kjent for Amarone-vinene. Amarone er et godt eksempel på synergi og videreforedling. Utgangspunktet er å lage en valpolicella-vin. Ved å bruke produktet + råstoffet (druene) i en ny prosess blir det en Amarone. Et kvalitativt bedre produkt enn det første. Og ved å kjøre prosessen en gang til blir det en ripasso, et produkt mellom det opprinnelige og det andre. Dessuten kjøres en fjerde prosess som resulterer i dessertvinen reicoto. Altså fire unike produkter ut av samme råstoff, og tre av produktene blir bedre enn det opprinnelige. Det må også være målet for journalisters og redaksjoners gjenbruk og foredling av journalistisk råstoff og primærprodukter.
Mange norske redaksjoner tenker foreløpig ikke slik. Dermed serverer de gode, men enkle produkter. Basert på råvarene og de primære produktene kan det ofte utvikles flere og bedre produkter.
Når Dagsrevyen presenterer et kort utdrag av et intervju, så kan hele intervjuet på NRKs nett-tv faktisk være et bedre produkt. Dagsrevyens ramme på ett minutt og tretti sekunder er en tvangstrøye som ofte reduserer kvaliteten.
Et nettmøte med en politiker som deltok i NRK P2s Politiske kvarter kan ofte være viktigere enn intervjuet i Politisk kvarter. I Politisk kvarter hører vi kun programlederens forutsigbare spørsmål. På nettmøtet kommer publikums uventede spørsmål. Det er disse som gir perspektiv og dynamikk i den politiske debatten.
Dagsrevyen kan kun fortelle et utdrag av et tema. En flash-animasjon som viser tidslinjen i en sak, setter temaet i et større perspektiv for publikum.
Derfor er en Valpolicella Classico kun grunnlaget for en Amarone. Og Amaronen er kun grunnlaget for en Ripasso. Og i tillegg lages det en dessertvin. Slik bør det være med journalistikken også. Primærproduktet er bra, men det kan foredles videre.
Kategori: Blogg, Journalistikk, Valpolicella
