Prinsesse Kristina av Tunsberg
Med hjelp av NSB, Norwegian og leiebil i Spania er det i dag litt mindre enn en dagstur å reise fra Vestfold til Covarrubias i Spania. Da prinsesse Kristina la ut på samme reise for 758 år siden var det litt mer komplisert.
Prinsesse Kristina av Tunsberg eller jomfru Kristin Håkonsdatter ble født 1234 i Bergen. Hun var datter av kong Håkon IV (Håkon 4. Håkonsson «den gamle») og hans hustru Margrete Skulesdatter. Kristina var det tredje av Håkon og Margretes i alt fire barn og en eldre søster av Magnus Lagabøte. (Magnus VI).
For å styrke de diplomatiske båndene til andre land, giftet faren Kristina bort til den spanske Don Felipe, broren til den kastiljanske kong Alfonso X. Hun reiste fra Tønsberg og ankom Burgos julaften 1257. Felipe og Kristina giftet seg 31. mars 1258. De bodde i Sevilla inntil hun døde barnløs 28 år gammel. Hun ble gravlagt i et kloster i landsbyen Covarrubias nær Burgos, 240 km nord for Madrid.
I 1953 ble det åpnet en sarkofag man trodde var tom. Den viste seg å inneholde et kvinnelik. Undersøkelser viste at det var en høy kvinne, og hennes alder stemmer godt med prinsesse Kristina.
Kristinas reise fra Vestfold til Spania var lang og slitsom. Hun og følget hennes forlot Tønsberg sensommeren 1257. Lederen for følget var biskop Peder til Hamar, og Kristinas private hoff besto av mer enn ett hundre personer. Skipet dro først over Nordsjøen og gjorde landgang i Yarmouth i England, deretter dro de over Kanalen og gikk i land i Normandie. Reisen fortsatte så gjennom hele Frankrike til hest og de krysset den spanske grensen i Cataluna. I Gerona ble Kristina tatt imot av byens hertug, og i Barcelona var det Alfonso X’s svigerfar, Jaime I som kom henne i møte og førte henne inn i kongedømmet Cataluna og Aragons hovedstad. Den 23. desember 1257 – for akkurat 758 år siden – nådde følget omsider fram til kongedømmet Castilla og i Soria ble hun tatt imot av en av Alfonsos stebrødre, Luis. Julaften kom Kristina frem til Burgos og det norske følget ble innlosjert i klosteret Las Huelgas, et kloster som kan besøkes idag og som står uforandret siden
Kristina var til stede ved julenattsmessen for 758 år siden.
Tre måneder etter at Kristina kom til Burgos ble hun og Don Felipe viet i stiftskirken Santa Maria la Mayor i Valladolid.
En dag i året 1262 – nøyaktig hvilken dag har historien glemt å fortelle oss – dør prinsesse Kristina i Sevilla, barnløs og bare 28 år gammel. Legenden forteller at hun døde av hjemlengsel. Det finnes ingen overleveringer som forteller oss noe konkret om hennes fireårige ekteskap, men hun tilbragte sikkert mesteparten av tiden innenfor palassets murer og forlot bare dette når hun skulle delta i en eller annen offentlig tilstelning eller når hun gikk til messe. Ifølge noen av de eldste spanske historikerne fortelles det at hun ofte deltok i gudstjenestene i en kirke som lå like i nærheten av palasset Vib’arragel og som var tilegnet San Lorenzo.
Don Felipe bestemte at hans første hustru, prinsesse Kristina, skulle gravlegges i landsbyen Covarrubias i Burgos-provinsen, hvor han hadde vært utnevnt til abbed til stiftskirken fra 1248 og inntil han måtte gi avkall på alle geistlige titler ved inngåelsen av ekteskapet med den norske prinsessen i 1258. Covarrubias og Sevilla ligger ca. 800 kilometer fra hverandre og det bør tyde på at Don Felipe respekterte sin første hustru. Kristina ble stedt til hvile i en liten landsby som har spilt en meget viktig rolle i spansk historie, Covarrubias betraktes bl. a. som Castillas vugge.
Legenden forteller at prinsessen ønsket som bryllupsgave at det ble reist et kapell til ære for St. Olav i Spania. Kapellet ble aldri bygget mens Kristina levde, men i 2011 ble St. Olavskapellet åpnet i Covarrubias i forbindelse med 750-årsjubiléet for hennes avreise fra Tønsberg.
Anne og jeg var i idylliske Covarrubias i sommer. Utenfor kirken står Brit Sørensens statue av prinsesse Kristina. I den rolige og vakre klosterhagen står sarkofagen med Kristinas levninger med det castillanske flagget på venstre side og det norske på høyre side. På muren bak sarkofagen henger ei skipsklokke som giftelystne unge kvinner fra distriktet slår på for hurtig å finne seg en ektemann.
Noen kilometer utenfor byen finner vi kapellet Kristina ønsket oppført til ære for St. Olav. Hun fikk ønsket oppfylt – 750 år etter at hun reiste fra Tønsberg.
Kilder: Diverse, bl.a. Wikipedia og «Prinsesse Kristina. Myte og virkelighet, av Einar Jenssen«
Kategori: Blogg, Camino de Santiago, Covarrubias, Spania
