Ei kiste fra 1763

Da vi i sommer ryddet på låven på Brekke kom vi over ei gammel eikekiste. Etter å ha fjernet mange års støv og smuss dukket bokstavene AODB og tallet 1763 fram.

Anne Olsdatter Bjønnes (AODB) ble sannsynligvis født på gården Bjønnes i Hedrum i 1737. Bjønnes er en gård i Kvelde sogn. Den ligger på vestsiden av Farrisvannet. Den ble i 1964 overført fra Hedrum til Porsgrunn.

I 1764 gifter Anne seg med Søren Olsen fra gården Furulund i samme sogn. Denne gården var da eid av grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, mens Sørens far bygslet den.

Anne og Søren er mine tipp-tipp-tipp-tippoldeforeldre.

Klær og husgeråd

Anne fikk eikekista året før hun giftet seg. Sannsynligvis var det en gave slik at hun kunne ha sine eiendeler i den når hun flyttet til Furulund.

Vi vet ikke hva Anne hadde med seg av eiendeler og løsøre inn i ekteskapet og til et langt liv som gårdkone på Furulund. Sannsynligvis hadde hun med seg både klær og mye husgeråd.

Åtte generasjoner

Anne og Søren overtok som brukere på Furulund samme år som de giftet seg. De var da henholdsvis 27 og 31 år gamle. De drev gården fram til 1792 da sønnen Ole overtok. Anne og Søren fikk til sammen seks barn. Søren døde i 1800 og Anne i 1808.

Kista har gått i arv gjennom sju generasjoner. Den opprinnelige eieren var ei kvinne, i de neste sju generasjonene har det vært menn som har eid kista. Det har vært Abraham (født 1771), Kristoffer (1797), John (1830), Hans Martin (1869), Harald (1896), Eigil (1927) og meg.

Ei lang reise

Hva kista har vært brukt til gjennom alle disse årene vet jeg selvfølgelig lite om, men den har blitt tatt med på mange flyttelass. Først hadde Anne den med over Farris til Furulund. Deretter ble den med over Lågen til Nes. Der ble den i to generasjoner før den ble fraktet sørover og til vestsiden av Lågen og gården Grinna. Der ble den i fire generasjoner før min far tok den med seg til Brekke. Her har den stått stuvet bort innerst på låven i 35 år.

Nøkkelen

Da vi fant kista var den låst og uten noen nøkkel. Vi merket at det var noe i kista. Derfor startet jakten på en nøkkel. Jeg har siden jeg flyttet hjem til Brekke tatt vare på alle nøkler jeg har funnet. Og nå fikk jeg bruk for den samlingen. En stor rusten nøkkel passet i låsen.

Innholdet i kista levde ikke opp til forventningene. Et gammelt hespetre og noen striesekker var alt vi fant. Striesekkene var årsaken til at kista måtte stå åpen ute i friluft i flere uker før den kunne flyttes inn.

Forsiktig rengjøring både utvendig og innvendig var også nødvendig. Utvendig har kista opprinnelig hatt dekor, men det er lite av det som har overlevd 250 års bruk.

Kista står nå på arbeidsrommet på Brekke. Den er slitt og kun med få rester av den opprinnelige utsmykningen. Men den representerer nesten 250 års historie og har fulgt slekten min gjennom åtte generasjoner. I 1763 var sikkert Anne svært stolt over å få ei ny og fint dekorert kiste. 243 år senere er det jeg som er stolt eier av kista. Ikke alt er forgjengelig!

Kategori: Blogg, Grinna, Hedrum, Lokalhistorie