Har vi fjell i Vestfold?

Selvfølgelig har vi fjell i Vestfold. I Tønsberg finner vi Slottsfjellet og i Larvik er Mesterfjellet. I Sandefjord er vi mer beskjedne; Her har vi Mokollen, Preståsen, Hjertås, Sørpynten og Varden.

Selv Anders Jahre var beskjeden og lot boligen få ås og ikke fjell i navnet – Midt<i>ås</i>. I Kodal er de enda mer beskjedne. Farmen<i>røysa</i>, Holte<i>hedde</i> og Snappe<i>ås</i> vitner ikke om de store høyder. Og det høyeste punktet på våre trakter – Knappen – har jo et navn som ikke gir inntrykk av et svimlende utsyn.

Men slik er det jo ikke. Navnene er kanskje beskjedne, men du skal lete lenge etter mer storslagent syn enn fra Farmenrøysa, Holtehedde, Tyskemyrås og Knappen. Hele Vestfold ligger foran deg. Du ser ferger på vei fra Horten til Moss, fra Sandefjord til Strømstad, du ser fly på vei fra Torp til Bergen eller London, kongehytte og radarkuler, skog og Sjøstrand-blokker, Færder og Svenner – og Slottsfjellet langt der nede.

Navnene er kanskje beskjedne, utsikten imponerende. For en vestlending mangler nok fjellene våre både monumentale navn og høyder, men utsikten skal du vandre langt for å finne maken til. Derfor er det trist å følge stien fra Heia, via Langevannet, rundt Hellenesdammen, gjennom Djupedalen, over Hedde, og opp til Knappen, uten å møte noen andre turgåere.

Mens vi spiser ei god niste og drikker hver vår kopp te nyter vi stillheten og utsikten fra Knappen – bare vi to. For få år siden fikk vi som regel selskap. I dag har vi alt dette ofte for oss selv. Løypa er blåmerket og lett å følge, men færre gjør det. Når vi igjen nærmer oss Heisetra møter vi folk. De rusler rundt hytteveggen, men våger seg sjelden ut på blåmerkede stier. De blå merkene er der, men stiene gror igjen. Kanskje ikke vestfoldingene lenger trenger det storslagne utsynet?

For noen år siden kom en spillefilm om ”engelskmannen som gikk opp på en ås og som kom ned fra et fjell”. Slik føler vi det. Vi går opp på en ås, men opplevelsen er slik at vi føler at vi har vært på et fjell. Det er en opplevelse vi gjerne skulle ha delt med flere. Derfor forsøker vi så godt vi kan å holde stiene synlige opp til Farmenrøysa, Knappen, Grevestein og Holtehedde.

Og møter du oss på en av disse ”fjellene” deler vi gjerne både utsyn, niste og te med deg.

Velkommen til fjells – i beskjedne Kodal.

Kategori: Blogg, Friluftsliv