Ei notatbok fra Riga
I 2005 er det 100 år siden Lorens Berg utga bygdeboka om Andebu. I Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling finnes noen av Bergs etterlatte papirer.
Lorens Berg ble ikke født til å bli noe stort. Han hørte til i en stor barneflokk på et lite gårdsbruk i ei bygd uten stort annet enn små og store gårder. Før Lorens var 10 år gammel hadde begge foreldrene dødd. Lorens ble ’høling’ – gjetergutt – hos bonden på gården Nedre Bjørndal.
En ’høling’ kunne sannsynligvis se for se en skjebne som sjømann eller bruker på et lite bruk med knapt utkomme. Slik gikk det ikke med Lorens.
Det første tegnet på en annen framtid finner vi da Lorens i 1874 skulle flytte fra barndomshjemmet Berge til Bjørndal. Da viser 12-åringen at han har poetiske evner. Dette diktet skrev han da:
Forsvundne er nu de glade dage,
som jeg i hjemmet oplevet har.
Jeg bort må flytte fra ønsker kjære
og ud i verden jeg vandre må.
O hjem, dig aldrig jeg kan forglemme,
så lenge livet bor i mit bryst,
mit hjerte ønsker sig alltid hjemme,
at ile derhen det er min lyst.
Så ung’ vi var, da vor fader døde,
han som vi elsket så inderlig,
en stund derefter os atter møde
en sorg som gjør os utrøstelig.
Thi døden bortrev vår kjære moder,
som var vort håb og som var vor trøst.
Vort hjem vi snarligen nu forlade
med sorg og uro udi vort bryst.
Den neste tegnet på at Lorens skulle bli mer enn en ’høling’ finner vi da han i 1876 sto til konfirmasjon. Han var den eneste i konfirmantkullet som fikk vurderingen ‘udmerket’ av sogneprest Peder Pedersen.
Ofte var det slik at barna til de rikeste i bygda fikk stå fremst i kirken under konfirmasjonen. Sogneprest Pedersen lot konfirmantenes dyktighet avgjøre rekkefølgen på kirkegulvet. Og i 1876 var det konfirmanten Lorens Amundsen som fikk stå fremst på kirkegulvet.
Karl Kristian Nilsen på Bjørndal var ikke bare bonde, han var også skipsreder. Og 15 år gammel dro Lorens til sjøs med en av Nilsens skuter. I Riga kjøper han 19. juni 1877 ei notatbok. I den skriver unggutten flittig og ofte om sine opplevelser.
Han skriver også om sin første seilas:
”Brig ”Salus”. Capt O Hansen afgik fra Christiania den 24de Marts 1877 bestemt for Liverpool og lastet med Props og Stok. Vi havde megen Storm og Uvær samt svært Koldt, men vi led dog ikke noegen Skade og den 15de April ankom vi velbeholden Brunzvig Dok i Liverpool med 21 Dagers Reise. Mandag 16de begyndte vi at losse og blev udlost Bededag den 27de April. Den 30de begyndte vi at laste med Salt befragtet for Riga i Rusland, og den 5te Mai var vi lastet igjen.”
Sjølivet var ikke det rette for Lorens. Det er det lett å lese ut fra notatene hans. I januar 1878 mønstret han av og vendte hjem til Kodal. I notatboka kan vi se at han hadde helt andre interesser:
”Af H Waggestad har jeg laant følgende bøger: Lassens læsebog, Kirkehistorie, Udmaalingslære-bog, Norgeshistorie, Løkkens mindre Grammatik, Sverdrups Sangbog, og Geografi. Af Lærer O. Syvertsen laant 1, nemlig Tillæg til Læsebog.”
Bonden på Bjørndal forsto at Lorens burde få gå mer på skole. Høsten 1878 fikk han plass på den ambulerende amtskolen på Amundrød. Og Lorens fortsatte å notere:
”Regning over logis 1878. Kom i logis første gang den 2den Desember. Forlod det til Juleferien den 22de. Søndag den 2den Desember var jeg i Laurvig. Søndag den 23de og mandag 24de var jeg hjemme. Den 6te Januar kom jeg igjen i logis. Gik hjem den 8de April og kom igjen fjerde paaskedag eller den 16de april onsdag.”
”Gik hjem” skrev Lorens. Det er 20 km fra Amundrød til Bjørndal.
På amtskolen fikk Lorens gode venner. I notatboka hans er det hilsener fra flere av dem:
”Mindes herved de mange lykkelige dage vi har tilbragt sammen paa skolebenken på Amundrød og hvis minde vi vil bevare hvor langt og livet end maatte føre. Carl Nilsen Vatum. (Brunlaugnæs), Amtskolen i Tjødling 12 Marts 1879.”
Og med minnene fra skolekameratene slutter Lorens’ første notatbok. Det skulle bli mange flere. På Nasjonalbiblioteket har jeg i nedstøvede esker funnet nærmere 50 bøker med Bergs håndskrevne notater. Disse notatene endte opp som åtte bygdebøker fra Vestfold. Men det ante nok ikke femtenåringen da han en sommerdag i 1877 kjøpte sin første notatbok i byen som den gang var Russlands viktigste østersjøhavn.
Kategori: Blogg, Kodal, Lokalhistorie, Lorens Berg
