Norges eldste kirkebok er 400 år
I 1623 begynte sogneprest Peder Jenssøn Skabo i Andebu å skrive ei bok hvor han førte inn en del av sine embetshandlinger. Det han skrev inn i boka var hvem som ble født, døpt og døde i de tre sognene i Andebu. Skabos bok er den første kirkebok i Norge, eller i alle fall den første som er bevart for ettertiden. Og i år er det 400 år siden Skabo begynte å skrive sin bok.
Andebus kirkebok er altså den eldste bevarte norske kirkeboken i Norge. Den nesteldste begynner 11 år senere – altså i 1634 og kommer fra Bragernes. Og det var først ved Kirkeritualet av 1685 – 63 år etter at Skabo begynte sin bok – og ved Christian 5.s Norske Lov skulle føringen komme inn i regulære former, med påbud om at «hver præst skal have en bog at tegne ved dag og tid deris navn udi, som han trolover og vier tilsammen, også børn som han døber i sit sogn, egte og uegte tillige med faderens navn». Det skulle også føres liste over alle som ble jordfestet.
Viktig for slektsgranskere
Kirkebøkene er en viktig primærkilde for slektsgranskere. I kirkeboka ble de aller fleste fødsler/dåp og dødsfall ført inn. Senere ble også introduksjoner, vielser og konfirmasjoner ført inn. For mange slektsgranskere er kirkebøkene den eneste primærkilden som finnes før folketellingene kom på 1800-tallet.
Det betyr at mange kan føre sin slekt tilbake til tiden da den lokale kirkeboka startet. For oss som bor i Andebu betyr det at vi kan finne aner tilbake til begynnelsen av 1600-tallet – og det er lenger enn de fleste andre i Norge kan.
Et konkret eksempel:
I 1623 blir Ole Iverssøn Hvitsteins sønn Nils døpt i Kodal kirke. Det er skrevet inn i Skabos kirkebok på første side over døpte i Kodal (se tekst med rød understreking i bildet til venstre). Ole er min 8-tippoldefar. Hans sønn Mikkel, som er min 7-tippoldefar, ble født i 1628. Hans dåp er å finne noen sider senere i Skabos kirkebok.
Ellers er det flere kjente gårdsnavn på samme side: Lefsrød, Gallis, Trollsås og Bjørndal.
Et viktig historisk dokument
Andebu kirkebok 1623 – 1738 er en del av Norges dokumentarv, et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Det er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program.
Med et slikt dokument hjemmehørende i vår kommune, så burde vel 400 årsjubileet vært markert. Men det er det tydeligvis ingen som har tenkt på. Foreløpig.
Du kan selv lese Andebu kirkebok 1623 – 1738 i Digitalarkivet. Sidene fra Kodal menighet finnes i Kodal bygdeleksikon. En papirkopi finnes på Statsarkivet i Kongsberg.
Hvem var Peder Jenssøn Skabo?
Peder Skabo var først kapellan i Andebu, men ble sogneprest i 1620. Han var muligens dansk, og kom kanskje fra Skagen på Jylland (han skrev tidvis navnet sitt «Schaubo» – altså kanskje «Skagens-bo»). Han var gift flere ganger. Hans første hustru var datter å foregående sogneprest i Andebu. Peder Skabo gikk av som sogneprest i Andebu i 1655, og han døde året etter. Det var sønnen Jens som overtok som sogneprest i Andebu.
Mye tyder på at Peder Skabo har vært en dyktig prest, som dessuten hadde et godt forhold til bygdefolket. Enda viktigere er det at Skabo gjorde alt han kunne for å heve opplysningsnivået i Andebu, og at dette både direkte og indirekte bidro til å høyne også det moralske nivået. Biskop Glostrup er full av lovord etter sine visitaser i 1627 og 1637. Om den siste visitasen skriver han dette: «En talrig Ungdomsskare var her mødt frem, udmerket oplæret i Forklaring af hele Katekismen.»
Lorens Berg omtaler Peder Skabo bl.a. i disse ordelag: «Et fordelaktig vitnesbyrd må det også sies å være, at han innrettet en kirkebok for Andebu. Den er ennå i behold, og er landets eldste. Den viser at bygdefolket i 1630-40-årene sto høyt i sedelighet, og at lovbruddene ble færre i disse årtiene.»
Kategori: Andebu, Kodal, Lokalhistorie
