Kommunen som forsvinner

1. januar 2017 er Andebu kommune historie. Da blir de tre kommunene Andebu, Sandefjord og Stokke en kommune. Nye Sandefjord blir Vestfolds største kommune både i folketall og areal.

Jeg bor helt i utkanten av Andebu. Det er 350 meter til grensa til Sandefjord og 950 meter til grensa til Stokke. I den nye kommunen er midtpunktet akkurat der jeg bor. Så fra å bo i utkanten av tre kommuner blir jeg boende geografisk midt i den nye kommunen.

Kommunesammenslåing er ikke enkelt. Det er mange følelser og stor identitet knyttet til egen kommune. På den annen side er det tydelig at en liten kommune som Andebu ikke klarer å håndtere sine oppgaver overfor innbyggerne med den kvalitet og kvantitet som innbyggerne har ktav på. Derfor har motstanden mot kommunesammenslåing ikke vært veldig stor i Andebu.

Så fra nyttår er Andebu kommune borte. Her er litt fra kommunens historie:

Tre middelalderkirker

Andebu kommune har tre kirker. De er alle mer enn 1.000 år gamle. Høyjord kirke er Vestfolds eneste stavkirke. Nå havner vi i en kommune med både arbeidskirker og andre nymotens påfunn.

En grønn kommune

Andebu har ingen byer. Det er en kommune med tre tettsteder, mange grender, mye spredt bebyggelse og mye vakker natur. Den er et attraktivt område for friluftsliv. Blant annet har DNT to turisthytter i kommunen. Det gjør den til den kommunen i Vestfold med flest turisthytter.

Norges eldste kirkebok

På 1500-tallet begynte norske prester å føre kirkebøker med nedtegnelser over døpte, vielser og dødsfall. Landets eldste bevarte kirkebok er fra Andebu. Den er fra 1621. På første side i den kirkeboka er dåpen til en av mine forfedre innført.

Landets siste private telefonselskap

På noen områder var Andebu sent ute. Norges siste private telefonselskap var i Andebu. Først i oktober 1974 ble Andebu telefonforening med sine 708 abonnenter overtatt av Televerket. Andebu var også et av områdene som sist fikk automatisert telefon.

Pilegrimer fra Andebu (1)

I Sigrid Undsets roman ”Kristin Lavransdatter” står følgende:

”Tidlig om morgenen kom Kristin ut i tunet hjemme på Jørundgård. Hun hadde på seg kappen, hadde gode sko på føttene og vandringsstaven i hånden. De så det med en gang og ble urolige. Kristin skulle på pilegrimsvandring. Men de trengte ikke være redde, sa Kristin, for hun skulle verken til Romaborg eller Jorsal, hun skulle bare til Nidaros og på denne tiden av året var det mange pilegrimer å slå følge med.

Kristin tok farvel med alle hjemme og gikk opp mot Dovre. Tofte nådde hun om kvelden, og det var riktig det hun hadde tenkt. Her var det flere andre pilegrimer som skulle samme vei som henne.
Dagen etter gikk de sammen opp i fjellet. Det var to eldre bønder fra Dovre, to unge handelsmenn, en familie fra Andebu og to fransiskanermunker. Det var langt igjen til Nidaros og nå tok de fatt på det farlige Dovrefjell.”

Pilegrimer fra Andebu (2)

I Kodal i Andebu er det en gård som heter Gallis. I verket ”Norske gaardnavne” av Oluf Rygh står følgende om den gården:
”Maa vistnok være Opkaldelse af Landskabsnavnet Gallicien i Spanien, som var vel kjendt i Norge i MA. paa Grund af de hyppige Valfarter til Apostelen Jakobs Grav i Compostela, efter hvem Landet i Norden oftest kaldes Jakobsland.”

Pilegrimer fra Andebu (3)

Anne og jeg er moderne pilegrimer på vei til Compostela de Santiago. I år hadde vi et hvileår i den lille landsbyen Covarrubias.

Den moderne bygdebok

Lokalhistorikeren Lorens Berg skrev totalt 8 bygdebøker fra Vestfold på begynnelsen av 1900-tallet. Hans bøker blir sett på som de første moderne bygdebøker i Norge. Fra 1916 og til han døde i 1924 bevilget Stortinget lønn til ham for at han skule drive med lokalhistorie.

Verdens største eksplosjon

Om morgenen 1. desember 1917 kolliderer det norske skipet ”Imo” og det franske skipet ”Mont-Blanc” utenfor Halifax, Nova Scotia, Canada.
”Mont-Blanc” er lastet med 223 tonn benzol, 56 tonn nitrocellulose, 1602 tonn picric-syre, 544 tonn tørr, eksplosiv picricsyre og 226 tonn TNT. Eksplosivene skal til Frankrike og være del av krigsinnsatsen i første verdenskrig.

Etter kollisjonen eksploderte ”Mont-Blanc” med mer kraft enn noen annen menneskeskapt eksplosjon til da i historien. Kraften tilsvarte en tre kilotonns atombombe, og ble ikke overgått før de første atombombene ble sprengt. En ildkule steg 1,6 kilometer til værs, og formet en enorm røyksøyle. En tsunami oppstod i havnen, en 18 meter høy vegg av vann ble kastet over land.

Byen Halifax ble totalt ødelagt i en radius på 1,6 kilometer rundt eksplosjonsstedet. 2.000 mennesker ble drept og 9.000 ble skadet. 12.000 bygninger ble ødelagt.

Hva har dette med Andebu og Kodal å gjøre? Ikke annet enn at skipsrederen som eide ”Imo” var fra Gallis i Kodal (gården som har sitt navn fra Spania).

Nyork og Kubekk

Folk fra Andebu har alltid reist ut i verden for å finne lykken. Noen kom tilbake. Kanskje de da ryddet seg et lite bruk langt inne i Andebus skoger. Plassenavn som ”Nyork” (New York), ”Kubekk” (Quebec) og tidligere nevnte ”Gallis” (Galicia) er eksempler på utferdstrang og hjemlengsel.

Goudaost

Goudaost er opprinnelig en ost fra byen Gouda i Nederland. Kodal ysteri i Andebu var det første ysteri i Norge som produserte goudaost. Det skjedde i 1886. Norges mest populære goudaost er i dag Tine-produserte Norvegia.

Kodal ysteri brant i 1970.

Folkehøgskole

I Andebu er fortsatt den frilynte ungdomsbevegelse svært viktig. De tre ungdomslagene i Andebu er viktige kulturinstitusjoner. Grunnlaget for den frilynte bevegelse oppsto blant annet gjennom grundtvigske folkehøgskoler på slutten av 1800-tallet.

På gården Trevland var det i 1880-årene folkehøgskole. Lærer var Oddmund Vik. Han ble senere redaktør, ordfører, stortingsrepresentant og statsråd.

Og sporene etter ham lever fortsatt. Andebufolk er fortsatt frilynte, sjenerøse, inkluderende, kulturelt interesserte og åpne for det nye.

1. januar 2017 er vi en del av det nye. Andebu kommune er borte, men vi er fortsatt fra Andebu.

Kategori: Andebu, Blogg, Lokalhistorie, Samfunn