Tusen muligheter

Denne uka er det mange ungdommer som starter sin utdanning innen et yrke eller et akademisk område. For nesten 50 år siden skulle jeg velge hva slags utdanning jeg skulle ta. Da var det godt å vite at Arbeidsdirektoratet hadde en brosjyre om «Tusen muligheter«. For 50 år siden var en karriere innen primærnæringene en opplagt mulighet: «For den som kan arve en gard, er saken grei, men det er også mange andre veger som fører til gode stillinger på dette yrkesområdet. Landbruket er i dag så allsidig at det gir plass for ungdom med evner og interesser i vidt forskjellige retninger.» 50 år senere er kanskje ikke en slik karriere like opplagt?

Jeg valgte journalistikken. Det var for 50 år siden tydeligvis ikke et yrke for alle: «Disse skriveinteresserte elevene leser også gjerne mange bøker, og de lurer seg kanskje til å skrive vers når de er alene. Om evnene i denne retningen er svært gode og interessen sterk, kan det kanskje bli tale om å velge journalistyrket, en og annen kan til og med bli forfatter. Nå er det ikke så mange som har den skribentbegavelsen som skal til for å bli en dyktig journalist,…» Jeg hadde tydeligvis den «skribentbegavelsen» som skulle til. Og – i all beskjedenhet – var det kanskje ganske krevende å bli journalist for 50 år siden. Eller kanskje ikke?

Data, IT, AI, sosiale medier, influensere og programmering var totalt fraværende i brosjyren fra Arbeidsdirektoratet for 50 år siden. Det nærmeste brosjyren kom disse fagområdene var et bilde av en mann som sitter og taster inn data foran en vegg med magnetbånd og med følgende tekst: «Det er noen som har denne evnen til å sjonglere med tall, selv om den ikke er så utpreget som hos Erik. Har slike unge mennesker dertil gode anlegg for å løse innviklede problemer – den evnen som kreves når en f.eks. skal løse vanskelige ligninger – kan det bli tale om slike yrker som lektor i realfag (matematikk, fysikk osv.), ingeniør eller aktuar (forsikringsmatematiker).»

Selv om Arbeidsdirektoratet for 50 år siden påsto at vi unge hadde «tusen muligheter», så var nok valgene våre enklere og mer opplagte enn de er for dagens unge. Jeg valgte utradisjonelt for en ungdom fra bygda for 50 år siden. Og har aldri angret. Men: I fjor høst fikk jeg en spennende omvisning på NTNU i Trondheim. Da skjønte jeg at jeg var født 50 år for tidlig. Tenk å kunne vært ungdom i dag og kunne velge blant langt mer enn «tusen muligheter». Du er heldig som starter på et spennende studium i høst.

(Denne teksten er tilegnet blant andre min nevø Marius, min niese Marta og Annes sønn Håkon. Marius starter på tv-regi-utdanning på Lillehammer nå i høst. Marta har utdannet seg som akrobat/danser og gjør i høst internasjonal suksess. Håkon starter på en masterutdanning innen AI på NTNU. Jeg er veldig stolt av dere og alle andre unge i min familie som har grepet de mulighetene dere har sett…)

Her er et utdrag av Arbeidsdirektoratets brosjyre fra 1971.

Stikkord: featured

Kategori: Blogg